Jeg rekker opp en genser. Egentlig er jeg litt lettet fordi jeg omsider har bestemt meg for hva jeg skal gjøre med den. Fargene er fine, men det er fasongen som er problemet. Jeg har prøvd å prakke den på et par stykker, men de har snodd seg behendig unna. Jeg har prøvd den og det er med litt tungt hjerte jeg må si at den er faktisk helt mislykket. Jeg lurte en stund på om jeg skulle gi den til Fretex? – men nei, det ble også helt galt. Jeg stappet den inn i et skap og prøvde å glemme hele greia, men hver gang jeg åpnet skapet lå den der og «så» på meg. Da jeg endelig bestemte meg for å rekke den opp var det som om jeg hadde funnet en god løsning.

Så er det opprekkingen da… Har du prøvd å rekke opp en genser strikket i et veldig loddent garn? Det har ikke jeg gjort før i hvert fall. Det er mye fikling, tråder som nærmest har klistret seg inn i hverandre, tråder som tvinner seg sammen og lager små knallharde ullkuler og er nesten urikkelige. Jeg har holdt på i nesten to uker med dette, det vil si hver ettermiddag har jeg hatt en økt med opprekking. Jeg har lovet meg selv å ikke begynne på noe nytt strikketøy eller andre prosjekter før jeg har rekt opp hele genseren. Så i tillegg til å gjøre denne bestemmelsen, har dette også blitt et utholdenhetsprosjekt og et omformingsprosjekt.

Det skal bli en ny genser, men med en annen oppskrift. Jeg tenker at denne formingen i garn som jeg holder på med ligner på leiren som flere tekster i Bibelen snakker om, slik som her

Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig.

Jer. 18:4

Tenk på dette: vi er laget av samme materialet, men så forskjellige! Da er det godt å vite at Gud ser på oss med milde øyne og at han har kontrollen.