Er du god? I heldige øyeblikk kan jeg også oppfattes som god, men som det står i Bibelen:

Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud

Markus 10;18

Ok! Med et slikt eksempel hva kan vi da gjøre? Ingen når opp til Gud, men vi kan gjøre litt, vår del. En av svigerdøtrene mine holder på å lære den yngste å ikke dælje leker og annet i hodet på broren eller andre som kommer i veien for ham og det han vil gjøre. «Husk, gode hender», sier hun. Da ser han på henne, hun nikker og gjentar «gode hender» og leketøyet senkes til gulvet igjen. Det er ikke alltid disse magiske ordene virker, men jeg ser at minsten husker noe og egentlig vil være lydig. Er det ikke slik med oss også? Når noe eller noen får oss til å stanse opp, tenke oss om og endre handlingen vi er i ferd med å gjøre? I litteraturen ser vi mange eskempler på hvordan en karakter endrer holdning og gjør handlinger han eller hun ut i fra sin natur ikke ville ha gjort. Hva er det som er forandret? En vakt empati? En ny opplysning? Et møte med godhet og omtanke? Det kan være forskjellige ting, men opplevd godhet setter spor, i litteraturen og i livet.

Det er godt å gjøre godt, gjøre det jeg vet er rett og vil være godt for både meg og andre. Det er en fin følelse som jeg kan leve på en god stund. I Bibelen finner vi ord som oppfordrer oss til dette:

Være gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus

Ef. 4;32

Det er ingen av disse øvelsene som er lette, men vi kan forsøke – øve litt hver dag, er du med?

En bemerkning fra husbonden fikk meg til å tenke på forfall. Det var antakelig positivt ment, men for meg traff ikke dette utsagnet helt blink. Eller kanskje gjorde den det for jeg begynte å tenke på hvordan ting omkring meg og ikke minst jeg selv forfaller med tiden. Jeg tror nok jeg kan si at jeg kjemper ganske heftig imot forfallet, men når jeg ser meg i speilet er det ikke lenger helt glatt hud som er det mest i øynefallende. Det har hendt at jeg har sett meg selv i butikkvinduet og lurt på hvem den damen jeg ser der er. Jeg skal ikke røpe hva jeg har tenkt da, men jeg har tenkt på hvor ofte jeg bedømmer mennesker ut i fra deres ytre. Det er langt i fra alltid at det er til fordel for noen, verken for den jeg bedømmer eller for meg selv som dommer. Jeg blir selv truffet, når jeg gjør denne øvelsen med å se på meg selv som en ukjent person, hva ser jeg da?

Det handler om omtanke. Det jeg ser, er det nødvendigvis det denne personen er? Disse rynkene og de ekstra kiloene, ja, hva forteller det egentlig om dette mennesket – utover at det har levd en stund? Livet fører til slitasje på ting og på kroppen, men er det slitasje på sjela og ånden også? Ikke i følge Bibelen, les bare her:

Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag

2. Kor.4;16

OK, jeg tenker at det er en fin deal, hva er glatt hud mot en vakker sjel, et friskt og oppegående indre? Jeg vet hva jeg vil velge… vet du?

Baker du brød? Det gjør jeg, av og til nå, men da gutta var små bakte jeg brød hver lørdag. Hele dagen gikk med til å bake brød for her skulle det måles, blandes, heves, bakes ut, heves og stekes – før de endelig var ferdige og vi kunne sette tennene i ferskt, varmt og nybakt brød. Det var flere grunner til at jeg bakte, men det var vel hovedsaklig for å spare penger, dessuten er hjemmebakte brød drøyere – i hvert fall når det ikke er nystekt. Brød er viktig for kostholdet i svært mange land og kulturer, enten det blir formet i brødformer, som lange tynne brød eller som runde leiver. Godt brød er en velsignelse! Brød er omtalt mange steder i Bibelen og da Jesus lærte disiplene sin å be, var bønn om brød en del av den.

Gi oss i dag vårt daglige brød

Matt. 6;11

Samtidig formaner Bibelen oss om ikke å bli altfor opphengt i brød, hva vi skal spise, omstendigheter og alt som kan friste oss til å bruke tid og krefter på:

Jesus svarte:» Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene , men av hvert ord som kommer fra Guds munn».

Matt. 4;4

Det er en balanse i alt, gleden over godt brød, gleden, trygghet og oppmuntringen som Guds Ord gir oss, vi trenger alt sammen.