Er du god? I heldige øyeblikk kan jeg også oppfattes som god, men som det står i Bibelen:

Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud

Markus 10;18

Ok! Med et slikt eksempel hva kan vi da gjøre? Ingen når opp til Gud, men vi kan gjøre litt, vår del. En av svigerdøtrene mine holder på å lære den yngste å ikke dælje leker og annet i hodet på broren eller andre som kommer i veien for ham og det han vil gjøre. «Husk, gode hender», sier hun. Da ser han på henne, hun nikker og gjentar «gode hender» og leketøyet senkes til gulvet igjen. Det er ikke alltid disse magiske ordene virker, men jeg ser at minsten husker noe og egentlig vil være lydig. Er det ikke slik med oss også? Når noe eller noen får oss til å stanse opp, tenke oss om og endre handlingen vi er i ferd med å gjøre? I litteraturen ser vi mange eskempler på hvordan en karakter endrer holdning og gjør handlinger han eller hun ut i fra sin natur ikke ville ha gjort. Hva er det som er forandret? En vakt empati? En ny opplysning? Et møte med godhet og omtanke? Det kan være forskjellige ting, men opplevd godhet setter spor, i litteraturen og i livet.

Det er godt å gjøre godt, gjøre det jeg vet er rett og vil være godt for både meg og andre. Det er en fin følelse som jeg kan leve på en god stund. I Bibelen finner vi ord som oppfordrer oss til dette:

Være gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus

Ef. 4;32

Det er ingen av disse øvelsene som er lette, men vi kan forsøke – øve litt hver dag, er du med?