Jeg arvet et pyntehåndkle fra min svigermor. Det er laget i engelsk broderi og jeg var überhappy da det tilfalt meg ved fordelingen av arvegods. Det passet ikke på mitt kjøkken som er lite og uten særlig plass til pynt. Derfor har det hengt i dørvinduet til vaskerommet til pynt og skjul for alt rotet som befinner seg innenfor. Her en dag at jeg så et ganske stort hull i pyntehåndkleet, hm, det må jeg da kunne reparere? Ved nærmere ettersyn ser jeg at hele broderiet er tynnslitt, det holder bokstavelig talt på å falle fra hverandre. Jeg hadde tenkt at jeg kunne feste et stykke stofff i en kontrastfarge bakom, slik at jeg kunne beholde broderiet, men nå ser jeg at det er for seint, jeg vil bare ødelegge begge deler og tiden for pyntehåndkleet er definitivt over. Skal jeg virkelig kaste dette? Skal jeg lappe eller skal jeg la det resirkuleres?

Selvsagt sier Bibelen noe om slike ting og:

Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften bli verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»

Markus 2;21-22

Disse ordene kan man ta som en en konkret veiviser i behandlingen av gamle ting. Men enda mer handler de om at Jesus kom med en ny pakt, evangeliet skal nå være for alle mennesker, ikke bare for jøder. Det er en påminning om å forlate gamle tanker og ta imot det nye som Jesus kan gi. Noe for deg?