Angerer du på noe? – av og til kanskje? Det gjør jeg. Det kan være noe jeg har sagt eller gjort. Ganske ofte er det noe jeg burde har sagt eller gjort, som jeg angrer mest på. Hvorfor sa jeg ikke …, hvorfor gjorde jeg ikke … hvorfor i all verden tenkte jeg ikke på at jeg burde ha … og sånn kan jeg holde på. Hvor fruktbart er det? Ikke i det hele tatt. Dersom jeg ikke nøster tilbake og prøver å finne ut av hva det var som startet denne tankerekken. Om jeg gjør det så ser jeg kanskje at det var en mulighet der til å si noe eller gjøre noe som kunne ha stanset en samtale som utviklet seg i en negativ retning eller – om jeg hadde spurt litt mer så hadde jeg fått riktige opplysninger.

Det er så lett å snuble seg inn i situasjoner som blir kleine, tanker og ord som fører til ruelse og anger og hva gjør jeg da? Jeg kan gjøre som Paulus skriver i brevet til Filipperne:

Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men en ting gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg etter det som er foran

Fil.3;13

Hva mener han med dette? Vi når ikke målet, fikser ikke alle utfordringer med en gang, men vi arbeider mot målet om å kjenne Kristus og hans kraft i våre liv. Når vi da går på trynet, som vi gjerne gjør, er den beste medisinen å gjøre som Paulus, legge det bak seg og gå videre. Det er verdt å prøve.