Noen dager tar de negative tankene over og kjører over meg med kraft og intensitet. Jeg blir helt matt og lar meg herje med i lange tider. Vi, jeg og tankene mine hadde en slik runde i forrige uke. Jeg hadde en vag ide om at jeg ikke hadde vært på mitt beste i løpet av en samtale og jeg tenkte på om jeg hadde sagt noe dumt eller om noe kunne oppfattes feil. Mer skulle det ikke til før kjøret var i gang og som vanlig forsvant både kapasitet, positivitet og selvtillit som dugg for solen.

Jeg tenkte jo at dette er et angrep, her er det noen som vil ta fra meg frimodigheten, her er det bare å «steppe opp og ta styringen» … men det hjalp bare ikke. Jeg var like flattrykt, selv etter noen gode runder med kraftfulle bibelvers som

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk

Fil 4;4

Tankene fortalte meg jeg jeg hadde nok ikke styrke til å ta tak i dette verset og gjøre det til mitt. Riktignok hadde jeg på det tidspunktet kommet så mye til meg selv at jeg fant ut at jeg må gå løs fra en annen kant:

Han sa så til dem:» Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke«

Neh 8;10

Jeg tenkte: hva kan jeg fokusere på slik at jeg ikke vaser rundt i denne myra av negativitet og oppgitthet? Jo, gleden! Gleden over frelsen, over det jeg har, gleden over dem jeg har rundt meg, gleden i det daglige, gleden over de små, gode tingene som livet gir.

Det var ikke så vanskelig etterhvert og det ble en ny påminning om å være oppmerksom på hvor jeg fester blikket, på meg selv eller på Gud.

Jeg leste en andakt på engelsk her en dag og jeg ble så grepet av disse ordene: As for me and my household we will serve the Lord (Josva 24:15) Dette er det gamle testamentet med alle sine voldsomme og merkelige historier, der folket handler mot Guds bud og styrer på, og der Josva må konfrontere dem og be dem velge hvilken vei de vil gå. Han og familien har bestemt seg: vi vil følge Herren med alle konsekvenser det måtte få. Så ber han de andre om å gjøre sine valg.

Dette er sikkert en rystende stund for dem, en avgjørende handling, men slik er det også når en person bestemmer seg for å bli en kristen, velge å tro på Gud og hans ord. Vi velger hver dag, kanskje ikke så alvorlige valg, men noen ganger er det et mer alvorlig, avgjørende valg når jeg tenker på hva som er viktig for meg, hvilke verdier har jeg som det er verdt å stå opp for og kjempe for. Jeg må spørre meg selv: Hva velger jeg å holde fast ved uansett?

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er , vil også hjertet ditt være.

Matt. 6:19-21

Noen ganger må man faktisk velge mellom det behagelige, det som ser flott ut i øyeblikket og det som varer og kanskje koster litt mer å få tak i. Bibelen oppmuntrer oss til nettopp det, velg det som varer.

Vi har kjøpt oss en el-bil og læringskurven er svært bratt, særlig for meg som verken har kjørt med automatgir eller vært i nærheten av el-bil kjøring. Fredag hadde vi vår første tur med el-bil over Hardangervidden. Vi visste at vi måtte lade og vi hadde hørt at pyttsann det var jo ingen sak og pause måtte vi jo ha uansett. Joda, vi kom til Geilo, fant ladestasjon og etter litt plunder begynte bilen å lade. Vi hadde planlagt turen med en halvtimes lading, men hva viste displayet? Et time og fem minutter! Kunne dette være riktig? Joda, skulle vi komme helt fram var det bare å bli stående. Vi gikk på kafé, vi sendte meldinger til folk vi skulle treffe – ting gikk ikke helt som planlagt.

Søndag forberedte vi hjemturen. Husbonden fant en ladestasjon utpå ettermiddagen og tenkte at det var vel noe å finne på i nærheten… det var det ikke. Ladeluka gikk ikke opp før etter mye fikling, ladingen tok like lang tid som sist og der satt han. Nå er jo husbonden en nysgjerrig mann, så han klikket rundt på displayet, leste i instruksjonsboka og oppdaget mange nye ting, så tiden i ensom venting var ikke bortkastet.

Disse viderverdighetene med ladingen fikk meg til å tenke på nødvendigheten av selv å være oppladet. Du har sikkert hørt utsagn som dette: «jeg trenger å lade opp». Hva betyr det? Jeg trenger å hvile meg, få nye krefter, ny motivasjon, jeg trenger å gjøre noe annet enn det daglige. Eller noen sier «jeg føler meg utladet» – jeg har ikke mer å gå på, jeg må få i meg næring både fysisk, sjelelig og åndelig.

Hva gjør jeg når jeg lader opp fysisk? Sover, hviler… Sjelelig: jeg hører på musikk, leser en god bok, strikker, går en tur… Åndelig: Jeg leser i Bibelen, ber, snakker med andre om Gud, venter på at jeg skal få svar på mine bønner. Jeg vet at jeg får en hurtiglading når jeg ber, men spør jeg Gud om noe annet må jeg gjerne vente og det er i ventetiden jeg trenger å lese i instruksjonsboka – Bibelen – der står det blant annet:

Vær modige og sterke, alle dere som venter på Herren.

Salme 31;25

Vi trenger alle opplading på ett eller flere områder, og jeg vet at den beste og som regel den kjappeste oppladingen er en god prat med Gud. Om jeg ikke får svar på alt med en gang så vet jeg at han er nær hos alle som kaller på ham.