Vi har kjøpt oss en el-bil og læringskurven er svært bratt, særlig for meg som verken har kjørt med automatgir eller vært i nærheten av el-bil kjøring. Fredag hadde vi vår første tur med el-bil over Hardangervidden. Vi visste at vi måtte lade og vi hadde hørt at pyttsann det var jo ingen sak og pause måtte vi jo ha uansett. Joda, vi kom til Geilo, fant ladestasjon og etter litt plunder begynte bilen å lade. Vi hadde planlagt turen med en halvtimes lading, men hva viste displayet? Et time og fem minutter! Kunne dette være riktig? Joda, skulle vi komme helt fram var det bare å bli stående. Vi gikk på kafé, vi sendte meldinger til folk vi skulle treffe – ting gikk ikke helt som planlagt.

Søndag forberedte vi hjemturen. Husbonden fant en ladestasjon utpå ettermiddagen og tenkte at det var vel noe å finne på i nærheten… det var det ikke. Ladeluka gikk ikke opp før etter mye fikling, ladingen tok like lang tid som sist og der satt han. Nå er jo husbonden en nysgjerrig mann, så han klikket rundt på displayet, leste i instruksjonsboka og oppdaget mange nye ting, så tiden i ensom venting var ikke bortkastet.

Disse viderverdighetene med ladingen fikk meg til å tenke på nødvendigheten av selv å være oppladet. Du har sikkert hørt utsagn som dette: «jeg trenger å lade opp». Hva betyr det? Jeg trenger å hvile meg, få nye krefter, ny motivasjon, jeg trenger å gjøre noe annet enn det daglige. Eller noen sier «jeg føler meg utladet» – jeg har ikke mer å gå på, jeg må få i meg næring både fysisk, sjelelig og åndelig.

Hva gjør jeg når jeg lader opp fysisk? Sover, hviler… Sjelelig: jeg hører på musikk, leser en god bok, strikker, går en tur… Åndelig: Jeg leser i Bibelen, ber, snakker med andre om Gud, venter på at jeg skal få svar på mine bønner. Jeg vet at jeg får en hurtiglading når jeg ber, men spør jeg Gud om noe annet må jeg gjerne vente og det er i ventetiden jeg trenger å lese i instruksjonsboka – Bibelen – der står det blant annet:

Vær modige og sterke, alle dere som venter på Herren.

Salme 31;25

Vi trenger alle opplading på ett eller flere områder, og jeg vet at den beste og som regel den kjappeste oppladingen er en god prat med Gud. Om jeg ikke får svar på alt med en gang så vet jeg at han er nær hos alle som kaller på ham.