Noen dager tar de negative tankene over og kjører over meg med kraft og intensitet. Jeg blir helt matt og lar meg herje med i lange tider. Vi, jeg og tankene mine hadde en slik runde i forrige uke. Jeg hadde en vag ide om at jeg ikke hadde vært på mitt beste i løpet av en samtale og jeg tenkte på om jeg hadde sagt noe dumt eller om noe kunne oppfattes feil. Mer skulle det ikke til før kjøret var i gang og som vanlig forsvant både kapasitet, positivitet og selvtillit som dugg for solen.

Jeg tenkte jo at dette er et angrep, her er det noen som vil ta fra meg frimodigheten, her er det bare å «steppe opp og ta styringen» … men det hjalp bare ikke. Jeg var like flattrykt, selv etter noen gode runder med kraftfulle bibelvers som

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk

Fil 4;4

Tankene fortalte meg jeg jeg hadde nok ikke styrke til å ta tak i dette verset og gjøre det til mitt. Riktignok hadde jeg på det tidspunktet kommet så mye til meg selv at jeg fant ut at jeg må gå løs fra en annen kant:

Han sa så til dem:» Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke«

Neh 8;10

Jeg tenkte: hva kan jeg fokusere på slik at jeg ikke vaser rundt i denne myra av negativitet og oppgitthet? Jo, gleden! Gleden over frelsen, over det jeg har, gleden over dem jeg har rundt meg, gleden i det daglige, gleden over de små, gode tingene som livet gir.

Det var ikke så vanskelig etterhvert og det ble en ny påminning om å være oppmerksom på hvor jeg fester blikket, på meg selv eller på Gud.