Juledekorasjoner og andre kreative aktiviteter innebærer ofte bruk av lim. Slik var det her i heimen for et par dager siden. Barnebarn var på besøk og vi skulle lage små figurer til pynt rundt omkring. Jeg var til og med forberedt på at dette kunne skje og hadde gått til innkjøp av en pakke med ulike remedier til den slags aktiviteter. På pakken stod det: inneholder ikke lim. Det tenkte jeg ikke på som noe problem, det vil si før vi satte i gang og ganske fort fant ut at uten lim kom vi ingen vei. Operasjon: leting etter limpistol ble satt i verk, med den var og er borte. Hva gjør man så? Jo, da gikk vi løs på Karlsons lim. Som kjent limer det alt unntatt knuste hjerter. Det var ikke så enkelt som man skulle tro for denslags lim tørker langsomt, i hvert fall mye langsommere enn en limpistol. Så satt vi der da og holdt delene tett på hverandre og ventet, ventet og ventet til de hang sammen. Vi ble ferdige til slutt, men det tok tid.

Dette fikk meg til å tenke på ulike typer lim og hva som binder oss sammen som mennesker og som troende. Hva er det som gjør at man blir knyttet til mennesker? Er det den umiddelbare kontakten, tradisjoner, familierelasjoner eller vennskap og kjennskap som er bygd over en lengre tid og en dypere kunnskap om hverandre? I løpet av min grubling fant jeg ut at vi har hurtiglim som limer med en gang, men ikke er så holdbart, så har du det som trenger litt lengre tid for å holde og tilslutt dette limet som har flere (to – i følge folk med kunnskap) komponenter i seg. Det er flere grunner til at vi trenger å bli knyttet sammen og en av dem er denne:

Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus

Kol.2;2

Så – hvem og hvordan er du limt/knyttet sammen med menneskene som er rundt deg? Det kan være noe gruble over i dagene som kommer! Til og med være takknemlig for!

Denne bloggen tar ferie en stund. God jul og godt nytt år!

Dette er tiden da fristelsene står i kø. Vi har planlagt kakebaking og innkjøp av diverse herligheter. Selv elsker jeg nøtter – det er jo sunt, men kanskje ikke i slike mengder som jeg noen ganger stapper i meg. Reklamen velter inn over oss med gode tilbud og ting vi bare må ha for at julen og tiden sammen med familie og venner skal bli optimal.

Ja, slik er det for oss som lever i dette gode, fredelige landet. Vi klarer alltid å finne noe å la oss fristes av. Vi finner alltid noe vi må unne oss fordi vi kan og i noen tilfeller synes at vi faktisk fortjener.

Jo, klart vi fortjener noe, men fortjener vi så uendelig mye og det hele tiden? Og er det egentlig bra for oss? Hør hva Bibelen sier:

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.

1. Kor.10;23-24

Jula er tiden for omtanke, la oss derfor tenke oss om og sjekke om dette jeg nå står i ferd med å gjøre egentlig er godt for meg og ikke minst utvide tanken til å omfatte andre også. Kan det jeg gjør, det jeg har være godt for andre? Kanskje jeg skulle tenke litt mer på dem? Dette kan vi øve oss på i de kommende dagene.