Når det er klarvær kan jeg se sola stå opp bak åsen på den andre siden av fjorden. Den er som en bitteliten prikk for så å stige opp og fylle himmelrommet og mitt arbeidsrom med et varmt rødorange lys. Det er helt fantastisk og jeg blir fylt av glede og forventning til hva denne dagen kan bringe. Det er noe med lyset i desember som gjør at dagslyset blir så viktig. Vi vet at det skal bli stadig mørkere før sola snur og det blir lysere igjen. Vi har begynt på adventstiden – frelserens ankomst – ventetid. Vi har tent det første lyset og ventetiden har begynt. Ventetid – ja, den kan være både langvarig og utfordrende, men også god og forventningsfull. Mange av oss venter på besøk fra familie og venner. Noen venter på avklaring når det gjelder sykdom eller relasjoner, noen håper at jobben eksisterer etter jul og andre venter på et positivt svar eller bare et svar.

Hva gjør vi i vente tiden? Jeg leser ord om håp i Bibelen

Jeg venter på Herren, min sjel venter, og til hans ord har jeg satt mitt håp. Min. sjel venter på Herren, mer enn vekterne venter på morgenen, ja, mer enn vekterne venter på morgenen.

Salme 130;5-6

Det kan være et slit å vente, men også en fin tid. Det er noe å glede seg til, se fram i mot og samtidig trene seg i å leve her og nå i de glimt av dagslyset som vi fortsatt har.

PS. Bibelsitatet er hentet fra Inspirasjonsbibelen, 2017