Husbonden og jeg er så heldige at vi har flere barnebarn. Noen av dem elsker å lage ting og de liker å vise dem fram og noen ganger gi dem bort. Etterhvert har det kommet tegninger, små installasjoner, pyntegjenstander og annet inn i huset, ledsaget av en tindrende begeistring over hva de har laget. Det er ikke alltid jeg skjønner hva tingen skal framstille eller hva som er motivet for tegningen, men som oftest er giveren så begeistret at forklaringen kommer susende uten at jeg må prøve meg på en tolkning eller spørre når gjettingen ikke har ført fram. I julen kom det seglende både tegninger og annet som fikk sin rettmessige plass på hyllen ved spisebordet slik at alle kunne se mestervekene og rosen kunne komme skaperen til gode. Dette fikk meg til å tenke på versene i Bibelen:

Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Man tenner heller ikke en lampe og setter den under en skjeppe, men på lampefoten, så den lyser for alle i huset. La da deres lys skinne slik for menneskene at de ser de gode gjerningene dere gjør, og priser deres Far, han som er i himlene.

Matt. 5;14-16 (Bibelen oversatt av K.A.Pollestad, 2023)

Våre barnebarn er ikke preget av beskjedenhet når det gjelder egne ferdigheter og vi er slett ikke uhildet når det gjelder deres kapasiteter, men det jeg misunner dem litt er denne begeistringen over å få til ting. Denne umiddelbare gleden over å lage noe og gi det til noen du vet vil sette pris på det – uansett hvor vellykket eller mislykket det er. Jeg tror Gud ser på oss med minst den samme velviljen som vi ser på våre barnebarn. Han vil at vi skal vise fram og ikke skjule våre gaver og talenter, ikke for å skryte over oss selv, men for å gi ham ære, han som har skapt oss.