For to uker siden kjørte husbonden og jeg over fjellet. Været var strålende, men over fjellet var det sterk vind og kolonnekjøring. Vi måtte vente i nesten to timer før vi kunne begi oss over det høyeste partiet av fjellet. Har du kjørt i kolonne? Jeg må si at jeg blir så rørt, beveget rett og slett når jeg ser den lange rekken med biler som slynger seg langs fjellsiden. Det er som et langt dyr med et stort hode (brøytebilen) og mange mindre ledd med blinkende lys som beveger seg i et rolig tempo fram til et tryggere sted. Brøytebilen rydder veien og hver enkel bil gjør sin del, setter på varsel lys, innordner seg farten og følger på. Vi har det samme målet – å komme trygt fram.

Jeg tenkte at dette er som Kristi legeme, vi er alle en liten del av en større enhet, hver gjør sin del og når vi gjør det kommer vi fram til målet.

…Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, for at det ikke skal være splittelse i legement, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.

1. Kor.12;24-25