Søndag var husbonden og jeg i Minnekirken ved Solgården i Villa Jojosa. Vi går ikke vanligvis i Den norske kirken, men når vi er borte fra vår vanlige menighet er det fint å møte andre søsken i troen der de måtte være.

I salmeboken til Den norske kirken er det mange vakre, inspirerte og nydelige salmer som forteller om levd liv, erfaringer av alle slag og samtidig ord til trøst og oppmuntring. Det står i Bibelen at vi skal synge salmer og lovsanger fordi de lærer oss noe om livet med Gud og hverandre se bare her:

La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud

Kol.3;16

Salmen som ble stor, vakker og mektig denne gangen var denne:

Å, for djup i Jesu kjærleik

Tekst: Samuel T. Francis 1875

Oversett: Tormod Vågen 1935

Melodi: Thomas J. Williams 1896

1 Å, for djup i Jesu kjærleik!
Utan grenser, botnlaus, fri!
Som ei mektig havsens bylgje
har han løynt mi syndetid.
Over, under, rundt omkring meg
er hans sterke kjærleiks straum,
driv meg fram imot mitt heimland,
dyre, fagre framtidsdraum

2 Å, for djup i Jesu kjærleik!
Sprei hans pris frå hav til hav:
Kor han elskar alle, alle,
frelser oss frå synd og grav,
kor han vaktar sine kjære
som han kjøpte med sitt blod,
kor han bed for veike vener,
sender kraft og trøyst og mod!

3 Å, for djup i Jesu kjærleik!
Ingen stad eg kviler så.
Som eit mektig hav av signing,
som ei hamn av fred og ro!
Å, for djup i Jesu kjærleik!
Der min himmels himmel er.
Mine lengsler stig mot trona,
mine augo Lammet ser.