I hagen vår har vi et hjertebladtre. Det er høyt, bredt og vakkert hele året, med eller uten løv. Under en av stormene i høst knakk en av de større greinene i toppen. Greina har hengt og dinglet i lange tider, men da vi kom hjem fra ferie for kort tid siden så vi at den hadde falt ned.

Nå er det jo vanlig at man tar inn kvister og driver dem fram inne slik at vi får en følelse av vår i heimen. Ikke minst gjør vi dette ved påsketider. Husbonden plukket med seg greiner både herfra og derfra og blant annet tok han inn noen kvister fra denne greina som nettopp hadde falt ned. Jeg satt greiene fra bjørk og selje i en vase og kvistene fra hjertebladtreet i en annen. Jeg tenkte at disse fra hjertebladtreet ikke kom til å sprette ut for de har nok tørket ut der greina hang og slang i lange tider, men kvistene er vakre, så hvorfor ikke…

Til min store overraskelse har det kommet grønne blad på kvistene, det skulle etter mine beregninger ikke ha skjedd, men der står de grønne og fine. Jeg ble slått av hvor mye spirekraft det tross alt er disse kvistene. Ja, de står i vann i et varmt rom, men tenk på hvordan de har hatt det før! Det er som når vi leser i Bibelen og lar oss inspirere av ordene, de er som god, næringsrik gjødsel – de gir ny livskraft, energi og glede. En knekket grein som likevel blir grønn og frodig, det er et lite mirakel om vi tenker etter…

De er plantet i Herrens hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud. Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige.

Slame 92:14 -15