Oj, oj, bare overskriften får meg til å tenke på om det er så lurt å gå ut med dette utsagnet? Men jeg fikk en tanke om at nå får vi ta «tyren ved hornene» og snakke om dette vanskelige: tvil.

Tvil når det gjelder troen, tvil når det gjelder om Gud virkelig er i stand til å løse denne situasjonen, dette behovet. Det er ikke lett å dele tvil med noen som ikke er helt på samme kanal som deg. For eksempel: når du snakker med såkalte realister som skal få beina dine ned på bakken eller når du skal dele dine skjøre og litt usikre tanker, så kommer tvilen snikende. Er det nå virkelig slik… Vi leser i Bibelen om at Eva møtte slangen i Edens hage, hva gjorde han? Han sådde tvil – har Gud virkelig sagt. Jeg klarer fint å så tvil om meg selv, når jeg er i det humøret, tror jeg virkelig at jeg kan… eller vet… Joda, tvilen har mange ansikter. I tvil om troen, er det mange som sliter seg ut i den mørke og endeløse ørkenen.

Men jeg tenker at det veldig begrenset hva jeg fatter og forstår, så da … også fordi jeg er litt lat, har jeg kommet til at jeg må erkjenne min tilkortkommenhet og si: Dette skjønner jeg ikke, men kanskje en dag vil jeg ane et svar. – og jeg må bestemme meg for hvor viktig er denne saken for meg i det store bildet. Det er forunderlig hvor mange spørsmål, tvil og funderinger som ender i den store boksen «ikke viktig i det hele tatt». Men det finnes hjelp å få! Les dette:

«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror». Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Markus 9; 23-24

Tvil kan være en god ting. Tvilen kan få deg til til å stanse opp og tenke etter, snu eller fortsette, men la ikke tvilen stenge deg inne, la den heller sende sitt skarpe lys over det du og jeg holder på med, vi tåler vel det?