For mange år siden var det mye snakk om å ha en visjon, kanskje det var på den tiden da New Public Management ble prøvd innført på mange arbeidsplasser? Spørsmålet var ofte: hva er din visjon? Eller når det gjalt en organisasjon: hva er organisasjonens visjon? Dette fislet vekk etter noen år – høres det snakk om dette nå? Høres det ikke litt klisje – gammeldags ut? Eller er det bare slik at vi nå snakker om det samme, bare med andre ord?

Jeg tror det er slik at det som før ble omtalt som en visjon/ ha en visjon, nå blir uttrykt som et ønske. Hva ønsker jeg at skal skje framover, hva vil jeg se at denne organisasjonen utvikler seg til? Hva ønsker jeg for min familie, det arbeidet jeg driver på med?

Tenker du kanskje at disse tankene bare gjelder for de aller yngste? De som er i ferd med å entre skole-, studie-, arbeidslivet? De som har holdt på i arbeidslivet en stund og vil orientere seg på nytt? De unge pensjonistene?

Jeg leste nettopp i Bibelen:

Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham:»Du er nå gammel og langt oppe i årene, men ennå er det mye land som det gjenstår å innta.»

Josva 13;1

Tenk på det: Josva må ha vært langt oppe i åttiårene og likevel sier Gud til ham, det er ennå mye å innta. Her er det ikke snakk om noen rolig pensjonist tilværelse, men fortsatt arbeid, fortsatt planlegging for det som skal skje framover. Jeg tar meg selv i å ikke legge så mange planer for tiden. Jeg tror jeg må gjøre slik vi gjør når mobilen, pc-en eller en digetal dings har hengt seg opp: repent, reboot, recharge – det er mye som fikser seg da. Det gjelder å la seg selv begynne på nytt uansett alder – husk – du har noe å bidra med, noe nytt å innta – det vil si bli en Josva.