Jeg har hentet fram sommertøyet og tatt et overblikk. Har jeg alt jeg trenger? Burde jeg fornye noe? Egentlig, når jeg tenker i gobal, helhetlig og miljømessig sammenheng – ja, så har jeg nok klær og burde ikke tenke på fornyelse i det hele tatt. Men, så er det denne lysten da… lysten på fornyelse, noe fresht og sprekt som kan friske opp i garderoben og på meg. «Eitt kvert lite» som husbonden sier. Jeg pleier å fornye litt inne i stua. En blomst, et fint lys eller nye putetrekk, noe som signaliserer at jeg bryr meg om hvordan vi har det rundt oss. Og hagen (!) – selv om plantene står der, noe må fornyes – sånn er det bare…

Men hva med det indre? Driver jeg fornying og oppfrisking av det indre? Det sjelelige og åndelige? Jeg leser daglig i Bibelen og der står det mye bra! Noen ganger hopper versene mot meg og blir svært så levende og direkte. Her en dag kom jeg over dette verset:

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Rom 12;2

Her er det noe å gripe tak i! Hvordan fornye sinnet? Prosessen med å fornye betyr å rydde ut det gamle, gi slipp på sure tanker og såre tær. Det betyr å pusse av, pusse vekk en fornærmet kvise og etterpå ta et desinfiserende bad. For det står jo at veien til fornyelse går igjennom å finne Guds vilje – det gode, det som er til glede for Gud og det fullkomne. Her snakker vi en skikkelig øvelse – og øvelse gjør mester, sier de….

Har du bil? Ja, da har du kanskje en GPS i bilen også? Har du tenkt på hva disse bokstavene står for? Global Positioning System, altså et satelittnavigasjonssystem som viser hvor du og bilen befinner dere i verden. Jeg har mange ganger vært dypt takknemlig for GPS-ens veiledning til nye steder og jeg har også vært ganske frustert når vi har endt opp i en smal, kronglete vei som det har tatt uendelig lang tid å komme vekk fra. Vi har hatt noen sære opplevelser når vi har latt GPS-en bestemme alt og ikke brukt hodet, fornuft og erfaringer. Vi har etterhvert lært å si til hverandre – dette ser ut som en GPS-vei. Det vil si at vi sparer bare noen få meter på å ta akkruat denne veien. Ja, for GPS-en er jo slik at den tar den veien du innstiller systemet på. Da velger du for eksempel: raskeste vei, korteste, uten bompenger (er det mulig?), uten ferjer osv. GPS-en følger trofast dine innstillinger og da kan det bli veier gjennom boligfelt, for det er jo kortest, selv om det ikke er raskest… og dirigering inn på stengte veier.

Bibelen er en slags omvendt GPS. Jeg velger å stille meg inn på det Guds Ord sier. Jeg leser i Bibelen og ser hva det står om relasjoner, livsvalg, handlinger og tanker. Jeg prøver så godt jeg kan å rette meg etter de gode rådene jeg får om hvordan det er godt å leve. Det ønsket også salmisten å gjøre, se bare her:

Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den! Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning! Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei! La ditt ord til din tjener stå fast så jeg kan frykte deg. Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode! Se, jeg lengter etter dine på bud, gi meg liv ved din rettferd.

Salme 119; 33-40

I boka: Bibelen; ein trygg vegvisar av Erling Thu, skriver han om disse versene: Alle dei neste åtte versa (33-40) startar med den hebraiske bokstaven He. I desse versa finn vi mange bønner om å forstå Guds vegar for å kunna lyda Gud og gjera hans vilje. Dette er bønner som Guds folk treng å be i vår tid. Denne boka inneholder 176 andakter fra Salme 119 og er vel verdt å lese. Det er kjekt og inspirerende å lese bøker, mange bøker, men en dose Bibel må alltid være med.

Når tåka henger over landskapet er det godt med en veiviser både sånn og slik.

«Du skal ikke tro på alt du hører!» Har du hørt det før? Vi som har lett for å bli begeistret, tro at alle vil oss vel og ikke minst tror på det folk forteller oss, selv om det er ganske utrolig. I våre dager hører vi om «fake news», nyheter som er uetterrettelige, follk som sier det som passer dem og egentlig ikke er troverdig. Vår hverdag krever at vi er skeptiske, stiller spørsmål om det vi hører og leser, for hvordan kan vi være sikre på at det vi hører og leser er sant?

Bibelen gir oss et godt eksempel på hva som er lurt å gjøre:

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Apgj.17;11

Dette var gjengen fra Berøa, de hadde laget seg en god vane: Ta imot med all vennlighet, men sjekke at det du får høre stemmer! Smart gjeng og et godt forbilde.

For noen dager siden leste jeg om den samaritanske kvinnen ved brønnen som Jesus hadde en lengre samtale med. Han forteller henne om det levende vannet og han forteller henne om hennes liv. Hun blir forundret og går og forteller om Jesus til folk i byen der hun bodde. De kommer strømmende til for dette er store nyheter. Når de får høre hva Jesus har å si dem sier de til kvinnen:

og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser. Joh.4:42

.

Folkene i byen ble nysgjerrige, de gikk for å undersøke, de så og hørte, det skjedde en forandring i dem fra nysgjerrighet til tro. Dette kan lett skje med oss og – om vi lar Guds Ord og visdom få plass hos oss