Jeg har hentet fram sommertøyet og tatt et overblikk. Har jeg alt jeg trenger? Burde jeg fornye noe? Egentlig, når jeg tenker i gobal, helhetlig og miljømessig sammenheng – ja, så har jeg nok klær og burde ikke tenke på fornyelse i det hele tatt. Men, så er det denne lysten da… lysten på fornyelse, noe fresht og sprekt som kan friske opp i garderoben og på meg. «Eitt kvert lite» som husbonden sier. Jeg pleier å fornye litt inne i stua. En blomst, et fint lys eller nye putetrekk, noe som signaliserer at jeg bryr meg om hvordan vi har det rundt oss. Og hagen (!) – selv om plantene står der, noe må fornyes – sånn er det bare…

Men hva med det indre? Driver jeg fornying og oppfrisking av det indre? Det sjelelige og åndelige? Jeg leser daglig i Bibelen og der står det mye bra! Noen ganger hopper versene mot meg og blir svært så levende og direkte. Her en dag kom jeg over dette verset:

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Rom 12;2

Her er det noe å gripe tak i! Hvordan fornye sinnet? Prosessen med å fornye betyr å rydde ut det gamle, gi slipp på sure tanker og såre tær. Det betyr å pusse av, pusse vekk en fornærmet kvise og etterpå ta et desinfiserende bad. For det står jo at veien til fornyelse går igjennom å finne Guds vilje – det gode, det som er til glede for Gud og det fullkomne. Her snakker vi en skikkelig øvelse – og øvelse gjør mester, sier de….