I går stod jeg på kjøkkenet og lagde salat. Pallekarmen i hagen bugner av grønn, frisk salat i flere varianter og det er nå dette må brukes, sunt er det og. I en salat bør det være noen flere ingredienser og sant å si så var jeg ikke så godt forberedt på at huset skulle bli fullt av folk som skulle ha mat. Jeg fant en agurk og en tomat og tenkte at heldigvis så har jeg paprika og. Jeg sjekket kjøleskapet og fant en rød og fin paprika, men ved næremere ettersyn var den bløt et par steder og da jeg fikk av plasten var den faktisk råtten inni. Jeg ble overrasket og faktisk litt sur, men siden det var søndag, butikkene var stengt og middagsgjestene rett rundt hjørnet var det ikke så mye å gjøre med dette.

Men jeg begynte å tenke: paprikaen så helt fin ut før jeg begynte å granske den. Den var pakket inn i stram plast og hadde dette blanke og spenstige utseende som vi liker. Dette utseende sa meg ingenting om hvordan den var inni, – altså, pill råtten. Det er et godt ord om dette i Bibelen:

Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser påhjertet.

1.Sam. 16;7

Gjør du som meg? Ser på det ytre først? Klart at du gjør, men tar du deg til til å sjekke det indre og? Kanskje en grei øvelse i sommer?

Bloggen og jeg tar noen uker fri og er plutselig tilbake. Ha en fin sommer!

Har du tatt det første sommerbadet? Hører du til disse som lovpriser et forfriskende bad? Nix? Ikke jeg heller. Så det er ganske så sikkert at det er mange som kommer til å ta et bad før meg. Utebading tilhører ett av de mange områder hvor jeg er totalt pingle. Folk kan hyle, plaske og skrike hvor fantastisk deilig og forfriskende det er uten at jeg blir det minste påvirket til å prøve.

Derimot finnes det andre områder som tilbyr forfriskninger som jeg mer enn gjerne tar i mot. Et glass kaldt vann på en varm dag, en god kopp kaffe i løpet av dagen, en deilig kopp te eller noe annet som stiller et behov enten det er vått eller tørt.

Men så er det denne forfriskningen som jeg setter aller størst pris på: den gode samtalen, enten det er med Gud eller mennesker. Kanskje helst med mennesker om Gud, eller med Gud om mennesker, eller bare med Gud. I Bibelen leser vi om hvordan Gud forfrisker og fornyer oss, se her:

Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.

Tit. 3;4-7

Så bevilg deg en forfriskning enten det er et bad, en drikke eller en stund i Guds forfriskende Ord.

Har du hørt om forherdelsesobjekt? Vet du hva det er? Eller kan du tenke deg hva det er?

Enkelt forklart så er det: ting vi skulle ha gjort, brev og meldinger vi skulle ha skrevet, telefoner vi skulle ha tatt, oppgaver vi skulle tatt tak i…. og slik kan vi fortsette. Ja, hva med dem? Vi lar dem ligge, vi gjør ikke noe med dem, vi prøver å fortrenge dem og fortelle oss selv at dette haster virkelig ikke. Og selvsagt har vi rett, det er ikke ting som haster så veldig, men de bør gjøres – om ikke annet for vår mentale helse sin skyld. Kanskje er det noe som burde haste? Noe med å sende den meldingen, ta den telefonen, besøke denne personen?

Hvorfor gjør ikke vi, altså jeg, noe med det? Ofte fordi det som skal gjøres krever litt ekstra, litt mer innsats enn det jeg har lyst til å sette inn eller at jeg kommer på det og får ikke gjort det med en gang. Av erfaring vet jeg at det kommer påminninger. Disse påminningene kommer som små tankedrypp, som purringer, som åpenbare signal, men likevel kan jeg velge å ignorere dette, rett og slett forherde mitt hjerte og late som om denne saken ikke angår meg i det hele tatt. Det er slik ting vi kaller forherdelsesobjekt i vår familie.

Når det heter: Idag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret

Hebr. 3;15

Det er en advarsel i dette verset om ikke å gjøre slik som du gjorde før. Det er en påminning om å ikke følge det gamle mønsteret, men å ta tak, gjøre det som må gjøres og ikke la noe bli et forherdelsesobjekt.