I dag leste jeg noen vers i Salme 103. Det er en salme som minner oss om hva Gud har gjort for oss og som vi trenger å bli minnet på. Ja, det trenger i hvert fall jeg! Jeg vet ikke hvordan det er med deg? Har du det sånn at det som vi har tilgang til hver dag ikke blir så spektakulært eller flott? Jeg har lett for å glemme eller sette ordentlig pris på det jeg har og det jeg omgir meg med. Jeg tenker ikke på helsen om det ikke akkurat i øyeblikket gjør vondt ett eller annet sted. Jeg tenker ikke på at jeg kan mangle mat, med mindre det er tomt i kjøleskapet (noe det sjeldent er). Jeg tenker derimot mye på at det mangler sol og oppholdsvær når det bøtter ned dag etter dag. Er jeg virkelig så nærsynt at disse tingene er det som dukker opp i tankene mine? Jepp, sånn er det – i det daglige… Men når jeg leser Salme 103 får jeg øynene opp for det som virkelig betyr noe…

Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn. Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet. Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.

Salme 103;1-5

Det er akkurat det: Glem ikke alt det gode han gjør! Er det ikke derfor vi kan leve ganske bekymringsfrie liv? Vi kan lesse alle våre bekymringer, behov og tunge tanker over på ham for han kroner oss, deg og meg med barmhjertighet og kjærlighet. Det er han som er kilden, og som vi i hvert eneste pust kan vende oss til . Ganske bra tilbud, eller…?