Du har sikkert hørt: hun eller han er en personlig kristen, eller dette er personlig for meg? Det er vel ingenting som er så tett på oss som det som er personlig? Det er nesten som huden vi har på kroppen. Det er på det personlige plan vi kan bli mest såret, mest berørt, mest glad og lykkelig, eller? Og de vi kaller våre personlige venner? Hvem kommer oss vel nærmere enn dem? Jeg har noen venner som jeg er så takknemlig for. De gir meg ikke opp, selv om jeg ikke alltid er på topp og de stiller opp når jeg trenger det. Selv om vi ikke snakkes så ofte så kan vi gjenoppta samtalen der vi slapp sist vi traff hverandre, det er en stor gave.

Slike er det også med Gud. Han vil være min personlige venn, din personlige venn om du lar ham bli det. Han har alle de beste egenskapene vi behøver hos en venn: trofast, sier i fra når jeg trenger det, tar alt opp i beste mening, men lar meg ikke slippe unna med en tullete og tøysete innstilling. Han vet at jeg kan bedre når jeg er lat, og oppmuntrer meg, men han gir meg ro og fred og hvile når det er nødvendig. Kjenner du denne sangen? Gammel, men fortsatt aktuell…

Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår.
Tyngste byrde han oss letter når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og uro blir vår lønn,
alt fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn.

Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds Sønn.
Han kan hjelpe, han kan trøste, tal til ham om alt i bønn!

Er ditt hjerte fullt av uro? Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære Sønn.
Bær i gleden som i sorgen alle ting til ham i bønn!

Tekst av Joseph Scriven 1885/ Elevne Heede 1877 Melodi: Charles Cr. Converse 1868