«Er det bare en måte å gjøre dette på?» tenkte jeg da jeg kom til slutten på strikkeoppskriften. Jeg grublet en stund på det og kom til at: nei, skal dette bli pent så blir det bare å følge oppskriften til punkt og prikke. Så det gjorde jeg, men det var noen intense trådkamper underveis og selvsagt måtte jeg rekke opp, starte på nytt før jeg kom på rett kjøl og kunne nærme meg avslutningen. Oppskriften hadde rett, men det ble en del knurring underveis for oppskriften sa at jeg skulle felle av også plukke opp masker igjen. Var det virkelig nødvendig? Kunne jeg ikke bare kjøre på? Nix! Jeg må innrømme at det ser bra ut. Mens jeg funderte over dette kom jeg på en episode da noen i familien hadde en hund. De var på besøk hos oss og hunden hadde ennå ikke lært at tissing skal gjøres ute. Vi skulle spise middag og endelig hadde alle satt seg til bordet da hunden tisset i sikk sakk over gulvet. Det ble oppstandelse. Alle spratt fra bordet, en fikk tak i hunden og geleidet den ut, mens min iherdige svigerdatter fant fram bøtte, klut og vaskemiddel og vasket hele gulvet! Jeg tenkte at det kunne da være nok å bare tørke opp, men hun visste bedre…

Hva har dette med troen og livet med Gud å gjøre? Jo, det står i Bibelen at det er bare gjennom Jesus at vi kan bli frelst. Det er faktisk ikke andre måter. Det hjelper ikke hvor mange gode gjerninger vi gjør, hvor mye vi nekter oss av det ene eller det andre, hvor mye vi leser i Bibelen, uten erkjennelsen av at det er Jesus som er veien til Gud. Så enkelt, så vanskelig…

Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheen og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh. 14;6