Husbonden og jeg gikk tur i går, da så vi en palme som var knekt! Det var et merkelig syn for hvem har ikke sett palmer i storm – om ikke annet enn på TV? De er så seige at selv om bladene blir revet av og stammen svaier hit og dit så blir den ikke knekt. Men her altså i en ganske så fredelig park stod det en knekt palme. Likevel var den ikke helt død, for fra roten kom det opp friske, kraftfulle blader. De vokste opp rund stammen og så veldig livskraftige ut. Til tross for ødeleggelsen var det ny vekst på gang og med det nye muligheter for et nytt, flott tre.

Jeg tenkte på at slik er det i livet også. Vi rives og slites i voldsomme hendelser, vi kan nesten være knust av omstendighetene, men er grunnlaget friskt, har vi et stødig sted å stå og hente styrke fra, ja så kan det komme nytt liv og nytt håp i det som ser ut som en ruin.

Liksom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Kol.2;6-7

Guds ord gir håp, Guds ord gir løfter, vi kan erfare dem om vi gir ham tillit, tørr vi det?