Har du vært utsatt for svindel? Kanskje du har vært utsatt for et svindelforsøk? For noen dager siden ble jeg utsatt for et svindelforsøk og jeg var så utrolig nær på å gå i fella at jeg blir helt skjelven når jeg tenker på det nå. Jeg har tenkt at folk umulig kan ha undersøkt nok i de tilfellene de faktisk har blitt svindlet, men siden jeg nå fikk erfare dette selv, skal jeg prøve å ikke være så kjepphøy.

Eposten kom fra et firma jeg kjøper tjenester fra og forespørselen var egentlig helt grei. En av feilene jeg gjorde var å ikke sjekke at utbetalingen faktisk var gjort, sjekke at epostadressen var gjennomgående og at jeg burde tatt kontakt med den tilsynelatende avsenderen istedet for å begynne og fylle ut et skjema. Jeg må si at jeg overhørte den lille stemmen som sa at dette var rart… jeg var så inne i boblen at jeg ikke lot meg merke med noe før den lille stemmen nesten vokste til et brøl og minte meg på at her er det noe alvorlig galt. Så til slutt stoppet jeg, tok kontakt med firmaet, tok kontakt med banken, stengte ned alt og prøvde å puste rolig.

Firmaet var hjelpsomt, banken sperret kortet og jeg prøver å tilgi meg selv for at kunne være så utrolig lettlurt… (jeg jobber fortsatt med det)

Hva har så dette med Gud, Bibelen og troen å gjøre? Jeg ba selvsagt om en god utgang på denne saken, og jeg tenkte på hvor anderledes livet med Gud er enn de som prøver å svindle meg eller deg. Guds ord oppfordrer oss til å sjekke, er det slik som det er sagt til oss? Stille spørsmål, granske teksten, ikke gi seg før du finner svar – slik som det står her:

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Apgj.17;11

Guds ord er nyttig til alt, prøv du og!

Før vi reiste hjem fra ferie gikk vi en tur i en park like ved der vi bor. På veien dit så vi en gruppe menn i tørrdrakter som tydeligvis var ferdig med en øvelse. De hadde med seg en båre, dykkerutstyr og flotører og de så ut som om de hadde holdt på en stund for flere hvilte på steinene på stranden. Da vi kom næremere så vi at det stod en bil med teksten Bomber 112, det betyr Brann 112, altså brannmenn på øvelse. Det er flott, tenkte jeg, de øver på redning, de øver slik at de er klare til innsats!

Selv om det nå har gått noen dager så forlater ikke dette bildet meg. Det minner meg om nødvendigheten av å øve, ikke bare slik at en kan det sånn nogenlunde, men slik at det sitter i musklaturen. Øve slik at kroppen vet hva den skal gjøre og tankene går i rett modus med en gang. Når jobben er å redde hus og hjem, menneskelig katastrofer, ja da må en være drillet til å gjøre de riktige tingene i første forsøk.

Jeg tenker at dette handler også om troen og livet med Gud. Jeg trenger å vite hva jeg skal gjøre i ulike situasjoner og her er oppskriften:

Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold. ! 1. Tess.5;16-18

Hvor lett er dette? Fins ikke lett! Her må det øves, stadig vekk og mange ganger slik at når dagen er der så vet musklene, tankene og ånden hva som gjleder.

Søndag var det Allehelgenssøndag og i kirken vi går i var det forbønn for de som er rammet av flomkatastrofen i vår region. Vi har fulgt med hvordan flomvannet har tatt liv og eiendom og vi har nesten ikke trodd våre egne øyne over ødelegelsene. Hvordan skal dette kunne gjenoppbygges, hvordan skal menneskene som bor i disse byene tørre å bo i dem? Hvordan vil livet bli etter denne veldige hendelsen? Vil de noen gang føle seg trygge?

I denne hendelsen sies det at myndighetene ikke tok hensyn til varslene som kom. Værmeldingen meldte i flere dager på forhånd at det ville komme store mengder med regn, men det regner ofte voldsomt her – så hvorfor skulle dette varselet være mer alvorlig enn andre? Hvorfor skulle de forberede seg mer enn de vanligvis gjør?

Hva med oss som bor trygt, men som også kan møte på større eller mindre katastrofer eller vanskeligheter, hva gjør vi? Det kan storme i oss og rundt oss. Verden er et urolig sted, klimaet er i forandring og det er grunn til å forberede seg på hendelser som kan komme. Mest av alt tenker jeg det er nødvendig å ha et fyrlys i livet sitt, et lys som kan skinne gjennom alt vi møter og som kan holde motet oppe når det røyner på. Mens vi satt i kirken på søndag tenkte jeg på dette verset:

For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer. 29;11

Det er Jesus som er fyrlyset. Det er han og ordet hans som kan hjelpe oss, tankene og handlingene våre til å holde blikket og håpet fast på ham.