Husker du historien om Marta og Maria? De var venner av Jesus. De ble glade når han kom på besøk og de, ihvertfall Marta kjeftet på han når han kom for sent den gangen broren Lasarus døde. En skikkelig godt vennskap tenker jeg, de var trygge på hverandre. I det siste har jeg tenkt på Marta, hun som suste omkring og fikk hus og hjem til å fungere. Uten Marta hvordan hadde det sett ut da? Tenk etter: Har du jobbet et sted der renholderne har streiket? Det tar forferdelig kort tid før kontoret eller arbeidsplassen ser lurvete og ekkel ut. Vi er avhengig av våre Martaer som gjør en god jobb og gjør livet behagelig for veldig mange. Likevel er det Marta som blir «hengt ut» som den litt sure, fornærma dama som blir stående alene med gryter og bøtter. Tenk hva hadde du gjort om tretten personer hadde kommet veltende inn i ditt hus? Det hadde blitt lite å få i kroppen og koppen om det ikke hadde vært for Marta… jeg bare nevner det.

Til tross for Marta sin uunværlige tjeneste er det likevel Maria sitt valg som blir framhevet som det gode valget, hvorfor er det slik? Det er noe med det å ikke la det praktiske ta overhånd, ikke bli helt Marta i hodet, som bare ser gryter og bøtter, men at vi klarer å løfte blikket og se at det går an å sette seg ned, lytte til Jesu ord og la gryter og bøtter få stå i ro en stund. Skal vi prøve i denne adventstiden? Øve oss…?

Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. Lukas 10;40-42.