Vi er i sesongen for stormer. Det ene lavtrykket etter det andre feier over oss og vi som bor i varme, tette og tørre hus stikker knapt nesen utenfor døren. Vi tjorer fast løse deler og kikker hver morgen ut for å se om noe har flyttet på seg, om alle trær står og ting ser ut som de gjorde dagen før. Vi som må ut en tur for ikke å bli helt brakkesjuke, kler på oss og sørger for at luer og hetter sitter ordentlig på. Vi kan gjøre en god del for å sikre oss mot de naturlige stormene, og de går over etter hvert.

Når det gjelder livets stormer derimot, hva gjør vi da? Det er noen stormer vi ikke kan sikre oss mot. De er hendelser som snur livet opp ned fra det ene øyeblikket til det andre. Hva gjør vi da? Det finnes mange råd om hva en kan og bør gjøre i slike situasjoner, men er det nok? Takk og lov for alle dem som arbeider i hjelpetjenestene både av fysisk og psykisk art, men hva med det åndelige? Av og til er ikke hjelp til det fysiske eller det psykiske nok. Noen ganger (kanskje veldig ofte) trenger vi den åndelige, den guddommelige hjelpen. Noen ganger trenger vi det kristne fellesskapet og noen ganger trenger vi bare et ord og et nærvær som løfter oss opp og vekk fra stormen, gir oss en pause. Da er kanskje denne invitasjonen akkurat det vi trenger…

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. Matt 11;28-29

Vi har ikke kommet så langt inn i det nye året ennå og nesten daglig ser jeg i mailboksen at flere mennesker jeg følger på sosiale medier legger ut lange lister over hva som fungerte og ikke fungerte i løpet av året som gikk. Det er et slags årlig «livsregnskap» – hvordan gjorde jeg det egentlig i året som gikk med hensyn til aktivitet, helse, prosjekter osv.

Regnskapsføreren sender ut meldinger om fakturaer som mangler, ufullstendige kvitteringer, og andre økonomiske hendelser som jeg må ta tak i. Det er heftige tider der regnskap skal gjøres opp og stadfestes før jeg kan begynne på et helt nytt år uten altfor mange heftelser. Jeg går tilbake i regnskapet, sjekker, klør meg i hodet og irriterer meg over at jeg må gjøre dette.

Likevel, det er noe rensende og oppfriskende ved å få alt i orden, ja, får regnskapet til å gå opp. Javisst er det kjedelig, til og med frustrerende, men når det er gjort og ting er kommet på rett plass, ja, så kjennes det ganske bra ut.

I vårt daglige liv må vi leve med poster ut og poster inn, både når det gjelder regnskap og det vi omgir oss med. Ett år prøvde jeg meg på en avtale om at for hver ny ting jeg kjøpte skulle en annen ting ut av huset. Nytt klesplagg inn, gammelt klesplagg ut. Det gikk dårlig, det finnes ikke en annen måte å si det på.

I Bibelen får vi et annet og synes jeg et bedre perspektiv på hva som er viktig:

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.

Matt.6:19-21

Regnskap er godt å ha for å vite hva vi har, hva som er viktig, verdt å beholde, verdt å jobbe videre med og hva som med fordel kan kasseres eller gis videre til andre. Det gjelder å finne skatten, den det er verdt å holde på. Vet du ikke hva skatten din er ennå? Let og du skal finne!

En dag rundt nyttårsaften kom jeg over en tegning der to sitter og snakker sammen, den ene sier til den andre: Jeg lurer på hva 2025 kommer til å bringe? Den andre svarer: 365 muligheter.

For et fint svar! Tenk på det, nye muligheter hver dag! Kanskje det virker litt overveldende eller litt manisk? For meg handler muligheter om forventning til at noe skal skje, helst noe fint, men det finnes det ingen garanti for eller løfte om, men det er lov å håpe. Nyttår er tiden for å tenke tilbake, evaluere, revudere og kanskje starte på noe helt nytt. Skal jeg gjøre det samme som jeg gjorde i fjor eller året før der? Skal jeg kaste en terning og se hvor den lander eller skal jeg ta litt ekstra tid og be Gud lede meg til en rett og god plan for året? Det er her mulghetene og forventningene kan få sin plass.

Slik som i dette forventningsfulle verset i Bibelen:

Se, Jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei ørkenen, elver i ødemarken. Jes.43;19

Det er ikke alt nytt man ser med en gang. Ofte tar det tid før nye vaner, nye tanker og handlinger får sin form eller blir tydelige, men da gjelder det å holde fast ved beslutningene man har tatt og holde utkikk etter forandringene, for de vil komme – etterhvert…