Jeg har skrevet om det før og jeg kommer vel til å gjenta meg selv, men mørke tanker om natten har en tendens til å gjenta seg og særlig når ting ikke går helt som jeg hadde tenkt. Hva gjør jeg da, når jeg egentlig burde sove og hente krefter til neste dag? Jeg prøver å overtale meg selv til å tenke på noe annet, be, eller tenke på kjekke ting. Jeg snakker strengt til meg selv og sier at dette jeg holder på med er bare tull. Sånn driver jeg på til jeg omsider kommer fram til den beste løsningen:

Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg. Stol på Herren til alle tider, for han Herren, er en evig klippe. Jes.26;3-4

Det er gjennom Bibelens ord at jeg finner roen. Tenk på det: Varig fred står det i verset, det er vel få ting som er bedre enn det? Det er ved å lime øynene fast på Jesus og alt han har gjort og gjør for meg, at hvilepulsen kommer. Jeg trenger den stadige gjentakelsen av løftene om at han er med, han gir meg fred og alt jeg trenger til enhver tid og i enhver situasjon. Jeg skulle bare ønske at jeg kom på dette litt før tankekjøret blir som verst, men jeg kan jo øve meg… Hva med deg?