Det er lettere å søke de gode følelsene enn å avstå. Det er lettere å konsumere enn å være nøktern. Det er lettere å ta til seg det som er søtt enn det som er surt.

Vi er fortsatt i fastetiden og jeg har oppdaget at det er ganske utfordrende å avstå fra det jeg i utgangspunktet hadde tenkt å bruke mindre tid på. For eksempel: Jeg leser mye, noen vil sikkert si at jeg leser altfor mye, men det er ikke lesingen i seg selv som er problemet, det er hva jeg leser… og her er utfordringen for meg. Jeg leser lassevis av feelgood bøker. Bøker som er romantiske, har happy-ending og egentlig er skrevet over mye av den samme lesten, nesten som et formular. Etter at jeg har lest en liten haug, sitter jeg igjen med samme smak som når du har spist deg kvalm på sukkerspinn. Jeg vet at dette ikke er bra for systemet, kroppen og ikke minst hodet, men det er som dop, jeg må ha det. Jeg prøver å kompensere med bøker som gir noe mer til tanken og ånden, men suget etter det søte og enkle er der. Jeg har det nok litt som Hebrerne som Paulus skrev til:

Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds Ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt. Hebr. 5;12-14

Forfatteren av brevet til Hebrerne hadde nok større forventninger til dem, men han gir ikke opp med å undervise dem. Slik er det med Gud og, om jeg eller vi surrer vekk tiden vår, tankene våre, så gir han oss ikke opp, nei vi får begynne på nytt og være i en utviklende relasjon med ham.

Så hva skal jeg gjøre? Hva gjør vi med barn når de har hengt seg opp i noe de vil gjøre men ikke bør? Jo, vi avleder dem og får dem til å tenke på og være opptatt av noe annet. Jeg har tenkt å bruke samme metode på meg selv – avledning og rasjonering, for jeg blir ikke avvendt på et blunk, litt realist er jeg jo tross alt. Hva med deg?