En dag med sol tenkte jeg på Salme 1 om det å være plantet ved rennende vann. Det er lett å tenke slik når solen skinner, hvitveisen popper opp både her og der, fuglene begynner å få det styggtravelt og livet i grunnen er helt fint. Våren er fin, livsbejaende og gir meg en ekstra sterk følelse at det er mulig å begynne på nytt med både det ene og det andre. Denne følelsen av vår, gir meg også følelsen av at alt er mulig, at alt jeg hittil har mislyktes med også kan la seg gjøre å gjennomføre. Det er nesten til å bli overmodig av! Men Salme 1 har ikke bare premier i seg, men også en del utfordringer, ting vi også må gjøre for å oppnå denne posisjonen – å være plantet ved rennende vann. Her står det:

Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør skal han lykkes. Salme 1;1-3

Her er det noen forutsetninger som må granskes før vi kan nyte vår plass ved rennende vann.

1. Ikke følge lovløsese råd. Hva sier samvittigheten din? Er dette rådet jeg fikk et godt råd?
2. Ikke gå på synderes vei. Er det jeg har tenkt å gjøre nå rett, er det godt, er det til skade for noe eller noen?
3. Ikke sitte i spotteres sete. Ikke gjøre narr av noen, si noe negativt eller nedlatende om noen….

Det er vel et par av disse punktene jeg skulle klare å holde meg sånn passe innafor, men oj, oj, oj, å ikke gå i fella på punkt tre… Ikke si noe negativt om andre… Jeg svetter bare ved tanken på hvor ofte jeg har sagt eller tenkt noe i den retning. Her trengs det øvelse! Hvordan skal jeg unngå det? Jo det kommer et godt tips: Men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt Der har vi redningen, for gjennom Ordet blir vi motivert og gjennom Ordet får vi hjelp og veiledning til å ta de rette valgene. Derfor kan vi nyte livet ved rennende vann, ikke bli vissne og lykkes med det vi gjør. God deal – eller?