Husbonden og jeg er i Spania på en helt annen tid enn det vi pleier. Det er uvant, men det er fint for vi har oppdaget et grønnere og mer frodig landskap enn det vi vanligvis ser. Det var husbonden som bemerket en dag vi var ute og gikk at så mange blomster som nå har vi ikke sett tidligere. Jeg sa at vi er her jo på en helt annen tid og så begynte tankene å svirre… for når er den rette tid? Når er det tid for noe annet, hvordan merker vi det?

Kanskje et ønske eller et behov har modnet fram eller det har noe med sesongen å gjøre? Her er det tid for å beskjære palmene og mannen som gjør dette sier i fra at nå må klesvasken inn og vinduene lukkes. Vår frodige palme er snart bare en lang stake med en liten dusk på toppen. Det ser sørgelig ut med en gang, men den blir flott og frodig igjen i løpet av sommeren. Hva om den ikke hadde fått denne «klippen» nå? Da hadde den fått et veldig vindfang og vært en fare for oss som bor tett under.

Slik er det med oss og, vi trenger både litt «beskjæring» og vi trenger å få gjort det i rett tid. For handlinger gjort i den rette tid er til det gode og gir vekst, mens handlinger gjort på feil tid gir i beste fall langsommere vekst.

Salomos ordspråk har mye godt å si om tiden og tider, ser her:

Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rett tid. Ordspr.25;10