I går satt jeg og tenkte på hva jeg skulle skrive i dagens blogg. Jeg lurte på om jeg i det hele tatt hadde noe å melde, for av og til så kan det gå litt «tørt». Mens jeg satt der og så ut i luften falt blikket på palmen som står utenfor huset og jeg begynte å tenke på kraft. Denne palmen har stått der i all slags vær og den bare vokser og vokser. Det går langsomt, men den har røttene gravd godt ned i jorden og den tåler den kraftige vinden som er her av og til. Det var da jeg kom på at alt tørker inn når man ikke holder seg nær til kilden og holder man seg unna kilden blir man slapp både sånn og slik. Hver enkelt av oss trenger påfyll av mat og drikke, men også at menneskelig nærvær, av gode hendelser og av Guds Ord. Når det daglige Ordet ikke er nok så trenger jeg å grave litt dypere, sitte med Guds Ord og virkelig granske hva det betyr og hva det kan gi meg akkurat her og nå – og ikke minst noe å leve på framover.

Det er når dagen eller dagene blir slappe og tanken ikke henger med at jeg trenger Guds Ord for å få både bein og tanker i gang igjen. Det er da det er godt å lese et ord som dette:

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Jes. 40;29

Disse bildene er fra Alcala del Jucar der elven går sakte gjennom byen og gir liv og næring til landskapet omkring. Elven har gravd seg dypt ned i kalkfjellet og nærværet av denne gjør hele dalen grønn og vakker. Slik er det også med Guds Ord, om vi lar det grave seg dypt inn i oss, vil det gi oss næring og kraft.