I dag tenker jeg på talenter. I Bibelen finner vi en fortelling om en mann som reiste vekk, delte ut talenter og overlot alt han eide til tjenerne sine. Han må ha hatt stor tillit til disse folkene! For jeg har googlet og viser det seg at et talent ville veid 26 kilo i gull! En tjener fikk fem talenter, en annen fikk to og den tredje fikk en. De handlet svært forskjellig med det de hadde fått. De to første drev handel og tjente det dobbelte av det de hadde fått utdelt, mens den tredje tok pengene og grov dem ned. Det sier seg selv at mannen som hadde delt ut pengene til tjenerne sine ble ganske sur da han kom tilbake og oppdaget at den ene hadde gravd ned hele herligheten og at talentet ikke hadde gitt avkastning.

Jeg har egentlig alltid syntes litt synd på han som var så redd for sjefen at han grov ned talentet sitt, men sett i lys av at verdien av dette talentet var såpass stor som den var, ville det ikke da være naturlig å prøve å få til noe? Likevel virker det jo veldig strengt det som ble resultatet av denne nedgravingen:

Også han med to talenter kom fram og sa: «Herre, du ga meg to talenter; se jeg har tjent to til» Herren hans svarte: Bra du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre! Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa:»Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt». Men herren svarte ham: Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talentet fra ham og gi den til til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matt 25:22- 29

Men jeg kan ikke la være å tenke på at sjefen viste denne tjeneren stor tillit og at denne tjeneren faktisk ikke var tilliten verdig. Hva med oss? Hva gjør vi med våre talenter? Graver vi dem ned? Prøver vi å gjøre noe ut av dem? Gir vi opp når vi har prøvd og mislykkes? Det står ikke noe i denne lignelsen at sjefen hadde blitt sur om tjeneren hadde prøvd og mislykkes. Nei, det var dette – han prøvde ikke, han bestemte seg for at : dette går ikke, jeg graver hele greia ned. Jeg spør meg selv, graver jeg ned det jeg har fått? Jeg tror jo ikke det, men det kan være betimelig å spørre seg om dette, sånn innimellom.