Jeg har tenkt mye på to vers som står i Romerbrevet:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Rom.8:1-2

Det er kraftfulle og svært befriende vers. Det gir en vei ut av livets bølgedaler der det er lett å befinne seg av ulike grunner. Å skli ned i fordømmelsens grøft er noe som skjer når jeg ikke får til eller glemmer ting jeg burde, skulle, måtte gjøre. Så tramper jeg rundt nede i denne grøfta og det blir stadig vanskeligere å få fast grunn under føttene og se på realitetene og ikke bare mine oppjagede følelser.

For hva står det egentlig? Det er jo et frigjøringsbrev. Er du i Kristus? Ja, så har du stempel i panna og er klar til å stige ut av dette sleipe, sugende stedet. Husker jeg på det når det stormer som verst? Nix! Eller, jo så vidt… for når jeg setter meg ned og prøver å puste rolig, da kommer det til meg, friheten til å søke inn til kjernen, til det Jesus gjorde og vite at det gjelder. Det gjelder uansett vær og føreforhold både i det ytre og i det indre. Hvilken gave! Den gjelder for deg også.