Etter som alderen sniker seg på meg blir jeg stadig mer opptatt av å være takknemlig for alt som fungerer i kropp og sjel. Kroppsdeler som jeg aldri har tenkt på før begynner å knirke og bære seg. Knær som jeg aldri har tenkt på som annet enn greie ledd som gir meg bevegelighet begynner å si i fra om at de er til stede. Andre har utfordringer med hørsel og de som har tinitus, har min sterkeste medfølelese. Det suser av og til mellom mine ører også, men jeg har ikke en jevn lyd gående hele tiden. Jeg er takknemlig for det!

Det var dette med tinitus som satte tankene i gang for noen dager siden. Vi var på bibelgruppe og vi snakket om å høre fra Den Hellige Ånd. Da var det en relativt ny deltaker som sa: – Jeg har jo denne tinitusen… så det er vanskelig å høre.

Jeg må bekalgeligvis si at jeg og de andre i gruppen brølte av latter. Etterpå prøvde en å samle seg og si at vi hører, føler eller oppfatter det Den Hellige Ånd sier til hver enkelt troende på forskjellige måter og at fysisk hørsel ikke har noen betydning i den sammenhengen.

For meg ble det en påminning om at det er mange slags tinituser, de eller det som tar fokus bort fra det Gud og Den Hellige Ånd prøver å si til meg. Noen ganger er det til og med jeg selv som stikker fingrene i ørene og nynner slik at ingen tale eller tanke trenger i gjennom min egen lydmur. Men Gud har sine metoder til å få meg i tale og jeg vet jo at det beste ved å leve i og ved Den Hellige Ånd er samhandlingen med ham og som i beste fall fører til frukt. Se bare her:

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvfornektelse. Slike rammes ikke av loven! De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden så la oss vandre i Ånden. Gal:5:22-25