Da huset vårt var ganske nytt plantet vi et plommetre utenfor slik at vi kan se det fra kjøkkenvinduene. Det er Victoriaplommer som modnes seint, men er store, søte og gode. Problemet med dette treet vårt var at det varte og rakk før det kom noe frukt på det. Vi tenkte at det ville ta litt tid før det ble frukt for treet står litt skyggefullt og jorden er ikke helt topp og vi fant i det hele tatt mange forklaringer på hvorfor det ikke kom noe frukt. Etter mange år begynte vi å snakke om at vi bare burde hugge det ned og jeg tok en prat med treet og sa at om det nå ikke tok seg sammen og produserte noe så var det slutt mellom oss! Året etter fikk vi frukt, mengder av frukt! Slik holdt det på i mange år, til det for to – tre år siden begynt å vise tegn på sykdom på bladene. Husbonden sagde ned en grein, så en grein til men det hjalp liksom ikke. Frukthøsten ble dårlig og det så ut til at nå var det endelig slutt for dette treet. Vi kjøpte et nytt plommetre og plantet det i en annen del av hagen og det begynner nå veldig sakte å gi litt frukt.

Husbonden lurte stadig på hva vi skulle gjøre med Victoriaatreet og bestemte seg for drastisk å sage ned toppen av treet og ta vare på de friske greinene som vokste fram fra stammen. Det var lurt, for i år blomstret det opp igjen og ga nydelige plommer som husbonden kunne sylte. Treet er ikke lenger et vakkert tre, men det bærer frukt.

Det får meg til å tenke på mennesker som eldes, blir preget av sykdom og mister den ytre skjønnheten, men har vunnet erfaringer, kanskje visdom og kan dele dette med andre. Men jeg tenker også på lignelsen om fikentreet som ikke bar frukt – for hva lærer den oss? Ikke gi opp, prøv alt…

Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vinårgen hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden? Men gartneren svarte: Herre la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned» Luk. 13:6-9