I går tenkte jeg på: hva skal jeg skrive om denne uka? Da kom jeg på dette flotte verset:

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han (Jesus) som ga løftet, er trofast. Hebr.10;23

Jeg satte meg fast i dette ordet: urokkelig og i dette: håpet. Dette er ord som forteller om det viktige og nødvendige ved å holde fast i noe, bestemme seg for at: ja, jeg vil håpe, det skal ingen ta i fra meg, selv om verden rundt ser skremmende urolig ut. Da dette brevet til Hebreer menigheten, ble skrevet var vel også verden ganske skremmende, med trusler som kunne gjør hvem som helst urolig og engstelig, slik som idag. Derfor er denne oppfordringen så viktig: å holde urokkelig fast, ikke la seg skremme og ikke gi opp å håpe på at det Jesus har sagt, det vil han også gjøre. Og selv om det kan være vanskelig å fortsette å håpe har Paulus alltid et ord som kan hjelpe:

For i håpet er vi frelst. Et håp som vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Ro. 8;24

Vi lever altså i og med et håp, det er det som holder oss oppe, det er det som kan gi oss nytt mot, og derfor så holder vi og blir oppfordret til å holde urokkelig fast på det. Vi får ønske hverandre lykke til!