I helgen hadde vi besøk av ett av våre barnebarn. Det var både hyggelig, aktivt og fylt av lyd. Han hadde nemlig funnet to filmer om Knutsen og Ludvigsen og disse gikk på repeat gjennom helgen. Husbonden og jeg har våknet med melodiene som Dum og deilig, Juba juba og andre hjerneinfiserende låter, men med en aktiv type susende rundt oss så har dette gått helt fint. Barnet ble hentet av foreldrene og vi tenkte at dett var dett, men så våkner jeg opp i dag og synger Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat… Hjelp! Tiden var mer enn moden for å sette inn et støt og skape motlyd slik at disse sangene kunne komme seg ut av hodet og jeg kan høre og ikke minst tenke på noe annet.

Noen dager før han kom hadde jeg lest en bønn som blant annet inneholdt disse ordene : «Du gir styrke for dagen og håp for i morgen» Jeg syntes dette lignet veldig på en sang eller salme, men jeg kom ikke på hvor dette passet inn. Jeg prøvde å google, men uten ressultat. I dag, da jeg tenkte hardt på at jeg må fylle hodet med noe annet, kom jeg plutselig på at det er jo sangen «Stor er din torfasthet Herre og Fader«

Stor er din trofasthet, Herre og Fader,
skiftende skygge når aldri din sti.
Du er den samme, din miskunn er evig,
slik som du var, skal du alltid forbli.
Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet,
dag etter dag ga du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver.
Trofaste Herre, hos deg har jeg ly.

Tidene skifter med dager og netter.
Soler og stjerner har oppmerket gang.
Syng, all hans skapning, og pris ham som styrer.
Lov den allmektige Herre med sang.
Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet,
dag etter dag ga du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver.
Trofaste Herre, hos deg har jeg ly.

Nåde for synder og fred uten like.
Mesterens omsorg til støtte og stav.
Styrke for dagen og håp for i morgen.
Signing for barnet, som Gud tar seg av.
Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet,
dag etter dag ga du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver.
Trofaste Herre, hos deg har jeg ly.

Det er en nydelig salme og for meg skaper den en motlyd til dagens mange lyder, aktiviteter og det som tar fokus vekk fra det viktigste: den daglige vandringen med Gud. For det er noen dager da de daglige lydene, jaget etter noe, blir overveldende og motstandskraften blir svekket og det jeg egentlig vil, blir dynget ned av hverdagen. Det er da denne sangen og dette verset får meg opp av grøfta:

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 2.Tim.1;7

Bedre utrustning er det vel nesten ikke mulig å få? Hva tenker du?