I dag hørte jeg et nytt ord, nytt for meg ihvert fall! Det var «egenberedskap». Det er til og med Egenberedskapsuka 2025 denne uka. Det handler om å gjøre tiltak og konkrete forberedelser slik at man kan klare seg selv i en uke. Målet for årets uke er å skaffe seg en : Beredskapsvenn

• Vi oppfordrer alle til å bli en beredskapsvenn. Finn ut hvem du kan hjelpe – og hvem du
  kan få hjelp av.
• Med ulike egenskaper og kunnskaper, kan familie, venner og naboer hjelpe hverandre.
• Samarbeid og fellesskap er viktig i kriser. Snakk med dem rundt deg om hva som kan
  skje, og hvordan dere kan klare dere sammen.
• Beredskapsvenner kan hjelpe hverandre med
  o omsorg og støtte
  o opphold og overnatting
  o deling av utstyr og varer
  o praktiske oppgaver

Dette skriver Statsforvalteren og da bør man legge merke til det. Venner er en strålende ting. Gode venner kan ikke overvurderes. Venner som bryr seg og som trår til når det trengs både med konkret, sjelelig og åndelig hjelp. Tenk så stusselig livet ville vært uten gode venner? Men i denne meldingen fra Statsforvalteren står det også om å gi hjelp, være en beredskapsvenn, slik det er det i vanlige vennskap også. Vennskap går begge veier, man må både gi og få.

Nå var det altså ikke den praktiske delen av beredskap jeg tenkte på idag, men heller den åndelige beredskapen slik som dette ordet fra Bibelen:

… men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 1- Peter 3:15

Jeg tenkte på den beredskapen som er nødvendig for at jeg skal kunne gi et forsvar for håpet jeg har. Jeg må tenke igjennom hva det betyr for meg, jeg må ha formulert det i tanker og i ord. Det er en type beredskap som er der i et nanosekund, på samme måte som vi kaster oss etter små barn på vei ut i en farlig situasjon, en ryggmargsrefleks. – og da må vi vel tenke etter og øve oss?