Vi har nettopp begynt på november. Vinden og regnet er daglige følgesvenner og de små pausene når det ikke regner er helt vidunderlige. Når det blåser og regner som verst tenker jeg på hvor heldig jeg er som har et tett og varmt hus å bo i. Når jeg har vært ute og gått en tur i vinden, så priser jeg meg lykkelig for at jeg kan gå inn i et hus der det er varmt og stille. Vi trenger steder hvor vi kan søke ly for de ytre kreftene, få beskyttelse mot regn, vind og kulde. Like mye trenger vi beskyttelse mot de indre kreftene som vil skape uro og slite oss ut mentalt og åndelig.

I de siste ukene har jeg prøvd å komme på en sang som vi pleide å synge for mange år siden. Ja, det er vel helst et refreng eller en del av en sang som var satt sammen til en kanon. Jeg grov skikkelig i minneboksen og fikk tak i en flik, et ord, og så en liten bit til, inntil jeg fant ut at det er denne:

The name of the Lord is a strong tower, the righteous run in to it and is saved

Slik er det med Jesu navnet, det vi mumler fram, det vi synger ut, det vi klamrer oss til når livet viser seg fra den mørkere siden. I Bibelen finner vi verset i Ordspråkene:

Herrens navn er et festningstårn, den rettferdige løper ditt og finner vern. Ordspråkene 18:10

Så da er det bare å gjøre som ordet sier: Konstatere at i Jesus er jeg rettferdig og at i enhver situasjon jeg kommer i kan jeg springe til ham og det vernet han gir hver dag, hvert minutt og sekund som jeg trenger det.