Azalea

Hvert år ved starten på adventstiden kjøper jeg en lilla azalea. Den er et fast innslag i pyntingen med lilla lys, adventsstake og annet småpynt i huset. Jeg liker denne adventstiden. Det er forberedelser til julen. Det er på en måte både en avslutning og en begynnelse som starter 1. desember og så kuliminerer med et brak når vi går ut av det gamle året og inn i det nye. Det er mye som skal gjøres i denne måneden, men det bør vel også være tid for refleksjon og oppsummering? Jeg er ikke så god på dette med oppsummeringer, men jeg har etterhvert forstått at om jeg tar meg tid til å reflektere over året som har gått, så får jeg i samme slengen noen hint om hva jeg bør unngå i året som kommer, og ikke minst være veldig takknemlig for ting som har gått mye bedre enn ventet. Det er disse refleksjonene som kan føre til både endringer i hva jeg bruker tid på og gode, meningfulle vaner som jeg tenker at jeg skal beholde.

Og da er vi tilbake til innkjøp av azalea. Jeg digger azalea! De er ofte store, flotte, blomstrer overdådig og de står lenge om de får nok vann. Og det er akkurat dette med vanningen som er utfordringen: de skal ikke druknes og samtidig så må de ikke tørke inn. Det krever en viss oppmerksomhet å holde dem passe fuktige slik at de holder gjennom hele desember og helst litt til.

Jeg tenkte på at de er som oss, vi må få passe med næring for å blomstre og holde oss i live. Får vi for mye, slår tarmene, hodet og hjertet seg vrange og får vi for lite så er det virkelig ikke bra det heller. Jeg tenkte på noen vers i Salmenes bok der det står:

Salig er den som ikke følger lovløses råd , ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er like et tre plantet ved rennende vann. Det gir sin frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes. Salmene 1: 1-3

Det handler om å ta seg tid til å ta til seg næring for både kropp, sjel og ånd også når dagene er travle og fulle av mer eller mindre viktige ting – vi klarer det – tror du ikke?