Det er støv i huset. Det er ikke så merkelig for det blir jo alltid støv i et hus, men hos oss, akkurat nå, ligger det et lag av støv i flere rom. Vi skifter vannrør i hele huset og det fører med seg saging, ut med isolasjonsmatter, tømming av skap og tider med med mye dunking og maskinlyder. Det er greit det, for det blir bra og denne operasjonen var helt nødvendig. Snekkeren ble ferdig i dag og snart skal vi sette alt på plass igjen, håper jeg…

Jeg var nok litt utålmodig tidligere i uka, for jeg kikket inn i et skap for å se om det var mulig å rydde inn igjen det som var tatt ut. Da så jeg at her lå støvet som et jevnt lag over alt, gulvet er glatt av støv og selv om jeg nok setter noen spor her og der så lå og ligger støvet der og dekker det meste.

Dette minnet meg igjen på hvor mye som er bygd av støv og hvordan støv blandet med andre elementer blir som betong, som sterke og urokkelige fjell. Jeg tenker på det forgjengelige når blomster og gress blir til støv og hvordan alle ting på ett eller annet vis avgir støv. slik salmisten skriver:

For Han vet hvordan vi er formet, Han minnes at vi er støv. Menneskets dager er som gresset. Som blomsten på marken, slik blomstrer han. For vinden stryker over den, og så er den ikke mer, og stedet der den stod, vet ikke lenger av den. Men Herrens nåde er fra evighet til evighet over dem som frykter Ham, og Hans rettferdighet når til barnebarn, for dem som holder Hans pakt, og for dem som husker Hans bud , så de gjør etter dem. Salme 103:14-18

Men det er jo ikke bare støv, dette livet, selv om vi ender slik. I mellomtiden skal vi leve, blomstre og nyte det herlige livet vi har fått i gave, ikke sant?

I det siste har jeg tenkt på preposisjoner. Disse små ordene som viser til tid, sted og posisjon. Noen ganger gjør de en stor forskjell og andre ganger utvider de en betydning som kan gjøre en hoppende glad eller ganske deppa.

Hvorfor tenker jeg på dette? Jo, jeg må innrømme at jeg er ganske slurvete når jeg leser. Det er ofte jeg ikke får med meg de små ordene i farten og da må jeg ta en lengre omvei for å skjønne hva dette gentlig handler om. Dette har skjed litt for ofte i det siste, så jeg har funnet ut at her må jeg ta meg tid og lese så sakte at jeg faktisk får med meg det som står der.

Når jeg leser en roman så kommer ofte sammenhengene fram underveis, men når jeg leser i Bibelen blir det noe ganske annet, for se på forskjellen i Kristus og med Kristus. I Kristus – er Kristus inne i meg, troen på ham som er blitt en del av meg. Kristus med meg, den daglige vandringen, samtalen og vennskapet. Det handler om min relasjon til ham på to plan så og si.

Heldigvis kan jeg lese i Bibelen og finne ordene, trøsten og oppmuntringen selv om jeg snubler i preposisjonene for Guds Ord står fast og varer:

For alt kjød er som gress, og all menneskelighet som blomsten på gresset. Gresset visner, og dets blomst faller av. men Herrens ord varer til evig tid. Og dette er det ord som ble forkynt for dere ved evangeliet. 1. Peter 1:24-25

En regnvåt sommer fører til tanker om avløpsrør og avløpsrør fører til tanker om å rense dem, sørge for at de er åpne slik at vannet kan renne fritt. Selv om halve landet har badet i sol og høye temperaturer har vi på vestlandet hatt rikelig med regn de siste ukene. Var det ti dager med sol i sommer? Akkurat nå er vi überhappy hvis solen titter fram og asfalten blir grå og ikke konstant svart.

Jaja, det var ikke det jeg skulle skrive om, men avløpsrør. Du har vel lagt merke til at noen ganger renner vannet litt tregere ut av vasken eller dusjen? Da er det tid for å ta en rens, få vekk hår, såperester, hudrester kanskje noe som har falt ned i røret som absolutt ikke skal være der. Dette er en guffen jobb! Tell me about it! Jeg utsetter det så lenge jeg kan, men det må gjøres for problemet kan ikke tenkes vekk, her må det handling til og jobben må gjøres. Når det er gjort, er det ikke måte på hvor deilig og befriende det kjennes – og jeg tenker, hvorfor lot jeg det gå så lang tid, hvorfor gjorde jeg ikke dette med en gang? Svaret er selvsagt at ubehagelige oppgaver har en tendens til å bli utsatt, fortrengt, oversett så lenge at de nesten står og skriker til deg.

Sånn kan det også være med relasjonen til mennesker og til Gud. Her er det ting som det burde vært ryddet opp i. Her er det samtaler eller følelser som det burde vært tatt tak i og fått opp i lyset.

Da jeg var i jobb, hendte det at datasystemet hang seg opp. Det var ikke mulig å få ting i gang igjen uten å slå av alt og starte på nytt, altså Repent, Reboot, Restart. Det funket hver gang, men det var ikke alltid like enkelt å erkjenne at det var dette som måtte til – slik som det står i disse versene:

Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1.Joh.1:8-9