I det siste har jeg tenkt på preposisjoner. Disse små ordene som viser til tid, sted og posisjon. Noen ganger gjør de en stor forskjell og andre ganger utvider de en betydning som kan gjøre en hoppende glad eller ganske deppa.

Hvorfor tenker jeg på dette? Jo, jeg må innrømme at jeg er ganske slurvete når jeg leser. Det er ofte jeg ikke får med meg de små ordene i farten og da må jeg ta en lengre omvei for å skjønne hva dette gentlig handler om. Dette har skjed litt for ofte i det siste, så jeg har funnet ut at her må jeg ta meg tid og lese så sakte at jeg faktisk får med meg det som står der.

Når jeg leser en roman så kommer ofte sammenhengene fram underveis, men når jeg leser i Bibelen blir det noe ganske annet, for se på forskjellen i Kristus og med Kristus. I Kristus – er Kristus inne i meg, troen på ham som er blitt en del av meg. Kristus med meg, den daglige vandringen, samtalen og vennskapet. Det handler om min relasjon til ham på to plan så og si.

Heldigvis kan jeg lese i Bibelen og finne ordene, trøsten og oppmuntringen selv om jeg snubler i preposisjonene for Guds Ord står fast og varer:

For alt kjød er som gress, og all menneskelighet som blomsten på gresset. Gresset visner, og dets blomst faller av. men Herrens ord varer til evig tid. Og dette er det ord som ble forkynt for dere ved evangeliet. 1. Peter 1:24-25