Viktige kjennetegn
- Irrasjonell utsettelse: Det skiller seg fra fornuftige eller begrunnede pauser (som å vente på bedre vær eller råd fra en veileder) ved at det er en «usmart» og unødvendig unnamanøver. [1, 2]
- Kortvarig lettelse vs. langsiktig stress: Man erstatter ofte kjedelige, vanskelige eller ulystbetonte oppgaver med mer lystbetonte eller mindre viktige aktiviteter (som å rydde, scrolle på telefonen eller sjekke e-post), noe som gir en kortsiktig god følelse, men øker stresset på sikt. [1, 2, 3]
- Årsaker: Det handler sjeldnere om ren latskap eller dårlig tidsempiri, og oftere om følelsesregulering – som frykt for å mislykkes, perfeksjonisme, lav mestringstro eller manglende motivasjon. [1, 2, 3]
Jeg har googlet og funnet en slags definisjon på hva prokrastinering er. Det hjelper alltid å prøve og finne årsaken til denne evige trangen til å utsette, gjøre ting i siste liten og så rushe i vei for å tross alt få gjort det jeg skulle ha gjort uansett. Det er jo en byrde å utsette ting. Når jeg tenker på hvor utrolig godt det er å få gjort det jeg har planlagt og lovet – og så likevel utsetter jeg, lar tiden gå og bokstavelig renne gjennom fingrene på meg.
Jeg har tenkt at kanskje jeg kan bekjempe denne trangen til å utsette, med å sette et skarpt søkelys på hvorfor jeg gjør dette. Jeg er litt lat, men jeg klarer å dra meg selv opp etter håret når det virkelig gjelder. Det er vel heller motivasjonen det skorter på? Eller…
Natt til søndag kom jeg på et vers i Bibelen som burde få meg i gang:
Derfor som Den Hellige Ånd sier: I dag om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter …. Hebr. 3:7-8a
Det handler vel egentlig om å øve seg, avsløre seg selv hver gang lysten til å utsette melder seg og ikke gi opp når prokastineringsnissen har krabbet seg opp på lasset igjen. Vi skal lykkes!
