En dag jeg gikk en tur og så utover fjorden fikk jeg se en liten fiskebåt tøffe innover mot Salhus.

Jeg tenkte med en gang på barnesangen: Min båt er så liten... men fordi jeg ikke lenger er et barn – i hvert fall ikke i alder – ble sangen slik: Min båt er så liten, fjellet så høyt og fjorden så dyp, men likevel: Jesus har grepet min hånd. Som voksen ser jeg mer av bekymringene, mer av det som kan gå galt, det som er vanskelig og som jeg gruer meg for. Jeg kan grave meg ganske langt ned i mulige katastrofer, hvis det er det om å gjøre. Det er her det gjelder å stoppe og velge en annen strategi: Jeg kan gjøre som denne fiskebåten, som antakelig var på et oppdrag eller hadde vært på et. Jeg kan velge å fokusere på oppdraget, tøffe framover i det tempoet som er det rette for meg og vite at det er en trygg havn der framme. Om det skulle dukke opp noe underveis, ja så finnes det en løsning for det også, for jeg tror og holder fast ved at: Jesus har grepet min hånd !

Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.

Salme 73,23

Og et annet vers som kan hjelpe på utfordrende dager:

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

Josva 1,9

Ja, og så er det jo disse dagene hvor livet er en rolig seilas på fjorden…