I disse dager, hvor mange ganger hørte du dette utsagnet i løpet av året som gikk? Ja, du har sikkert hørt det i år og. Disse dagene hvor vi lever med en pandemi og hvor vaksinen er kommet til landet, men vi må fortsatt være tålmodige og vente på vår tur. Det er mange som bekymrer seg for helsa, for økonomien, for store og små hendelser i hverdagen. Jeg kjenner meg godt igjen i bekymringens verden. Jeg kan med letthet bekymre meg over den minste ting; vil det være glatt når jeg skal ut på tur; kommer Heleborusen til å klare seg gjennom denne kulda, hvor lenge må butikkene være nedstengt, når får jeg vaksinen og når skal jeg endelig få gå på konsert igjen? Ja, dette er de nære bekymringene og så kan jeg ta for meg landet og verden, veien ned til den dypeste og mest forkrøplede følelse av fortvilelse og handlingslammelse er kort og brutal.

Men slik behøver det ikke å være, for Bibelen gir både trøst og veiledning, se her:

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Fil. 4; 6 -7

Dette er to vers som jeg stadig minner meg på når jeg er på vei ned i bekymringsgrøfta. Disse versene tilbyr ikke et hokuspokus og så er alt ok, men de hjelper meg til å stanse opp, sortere tankene og så legge det som virkelig teller fram for Gud. Jeg forteller Gud om alt jeg har på hjertet, så sitter jeg helt rolig og så kommer de positive tankene stigende fram fra bekymringståka. Når de mørke tankene prøver å blande seg inn, tar jeg en ny pause, forteller igjen Gud hva jeg har på hjertet og vi blir enige om at det jeg kan gjøre noe med fører til handling og det som jeg per idag ikke kan gjøre noe med, ja, det legger jeg på ventehylla. Om det som ligger på ventehylla prøver å krype ned derfra, er det min jobb og si ifra at denne saken må tilbake til vent. Husk på:

… Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres tanker og hjerter i Kristus Jesus

Fil 4;7