I dag tenkte jeg på planer. Jeg liker så godt å legge planer, tenke litt framover og finne ut av hvordan vi skal gjøre det ene og det andre. Jeg forestiller meg reaksjonene til folk og jeg er helt overbevist om at de vil reagere på den og den måten. Men – så gjør de ikke det! De er enten ikke interessert eller de liker ikke planen min eller de har faktisk helt motsatte planer enn det jeg har. Noen ganger ser jeg at deres reaksjoner er riktigere enn mine eller at deres plan er bedre enn min. Andre ganger dessverre, går jeg helt i vranglås og synes folk er helt….

I det Gamle testamentet kan vi lese om Jona, jada, han som var i hvalfiskens buk, han ble sendt til Ninive for å varsle om at Gud ville ødelegge byenom de ikke vendte om fra sin onde vei. Jona gikk, etter litt påtrykk, han ropte ut at Gud ville ødelegge byen, folkene trodde på Gud og de vendte om og kledde seg i sekk og aske og ba Gud om nåde og frelse. De ropte av alle krefter, står det:

Gud så hva de gjorde , at de vendte seg om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.

Jona 3;10 -4;1

Arrrg, det gikk ikke som tenkt dette her. Jona så bare at hans oppgave ble til ingenting fordi Gud angret og var barmhjertig mot folkene i Ninive. Han ble veldig sint. Det blir jeg og, sur og misfornøyd, når det ikke går slik jeg hadde tenkt. Bare jeg kunne klare å tenke på Jona før jeg surner til! For denne hendelsen er en påminning om at mine planer bare er et lite fnugg i et mye større bilde, og om min plan ikke går som tenkt, så er det kanskje til det bedre? Hva tror du?

Bilde 1 er hentet fra Wikipedia og er en Riciunus busk, busken Gud lot vokse opp for å glede den sinte Jona.