Nå om dagen leser jeg i Det gamle testamentet i Bibelen. Jeg har nettopp lest igjennom Mosebøkene der Gud til slutt lar israelsfolket komme inn i det lovede landet og de kan begynne å ta det i eie. De måtte kjempe for å få det som var lovet dem, det vil si : de gikk til strid. Jeg tenkte på dette med «å gå til strid» for når jeg har fått et løfte om noe, så regner jeg med at dette skal komme til meg, jeg skal ikke løfte en finger for å få det som er lovet. Jeg tenker i min latskap at den som har gitt løftet må gi meg det som er lovet og ikke kreve noe av meg.

Slik er det ikke med Guds løfter. Det er som om Gud sier: du skal få det, oppleve dette, men du må sette deg i bevegelse for å få det. Jeg må ta noen skritt, gjøre noen handlinger for at løftet skal bli en realitet.

Dette perspektivet er både skremmende og utfordrende. Slik er det med alt vi ikke kan se det endelige utfallet av. Men skal vi tro det som Bibelen sier om at Gud står bak alle sine løfter og at han ikke vil forlate oss i det vi «går til strid» for å oppnå det som er lovet, ja da har vi et håp om virkelig å lykkes.

Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes over alt hvor du går.

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

Josva 1; 7 og 9

Hvorfor har jeg valgt disse bildene? Bilde 1 – det er alltid en lysning bak de mørkeste skyer. Bilde 2 «Den store bølgen ved Kanagawa» av Katsushika Hokusai (1760 -1849) et verdensberømt bilde, men se på mennene i båtene, den overveldende styrken i bølgene, men de gir seg ikke, – noe å tenke på?