Husbonden har sett det som sin plikt å holde liv i fuglene vi har rundt huset i vinter. Hver dag, opptil flere ganger om dagen er han ute og fyller opp beholdere og fuglebrett. Fuglene har nesten blitt som husdyr og flytter seg såvidt når han kommer med bollen med frø og brødsmuler. Han håper selvsagt at han, når våren kommer skal bli belønnet med vakker sang, men selv nå er det mye glede i å se ivrige fugler som kaster seg over fete frø.

I disse tider bruker vi mennesker også mye tid til å tenke på mat. Det er snart jul og tradisjonene gir ikke bare retningslinjer , men også noen krav om hva som må være med for at «det skal bli ordentlig jul». Tanken på at det kan gjøres enklere har streifet meg opptil flere ganger, men så er det disse tradisjonene da… og maten er viktig, men det er vel også behov for noe mer enn bare den fysiske maten?

Jesus ble av noen av sine motstandere kalt for «storeter og vindrikker» (Luk.7;34). Når jeg leser dette verset blir jeg begeistret, for dette sier noe om Jesus sin glede ved å være sammen med folk. Samtidig hadde han et oppdrag som han tok på det største alvor og som hele tiden preget det han gjorde, enten alene, sammen med disiplene eller i tjeneste for mennesker.

Men Jesus sa til dem: Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg og fullføre hans verk

Joh.4;34

Det handler om den fysiske maten, men også om den åndelige føda, klarer vi å holde to tanker, to perspektiv i hodet samtidig? Det gjør vi, jeg har trua…