Jeg synes det er topp med nye klær! Når jeg endelig har kjøpt meg et nytt klesplagg er jeg superfornøyd og gleder meg til jeg kan ta det i bruk, helst med en gang. Noen ganger er plagget til en spesiell anledning, da må jeg vente, men jeg forestiller meg hvor fin jeg blir og hvor deilig det skal bli å ha dette spesielle plagget på seg.

Det er i hvert fall det jeg tenker når jeg står i butikken og skal bestemme meg. Hvis jeg er litt våken så tenker jeg også: Trenger jeg egnetlig dette plagget, er det egentlig dette jeg skal ha? Det er lurt å vurdere, tenke etter og virkelig kjenne på behovet. Jeg har nok gått skikkelig på noen bomkjøp, kanskje vært litt rask til å bestemme meg. Noen ganger har jeg faktisk ikke sett eller kjent at her er det en søm som er litt stram eller at fargen er helt anderledes i dagslys og slett ikke passer så bra til meg. Men når alt passer og det fine plagget gjør meg glad, da er det bare å kaste seg ut i livet.

Guds Ord forteller oss at å leve som en troende er som å kle på seg et nytt plagg, og finne en ny og bedre måte å leve på og det kan jo noen og enhver ønske seg. Hør bare her:

Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket som er skapt i Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet.

Ef.4;23-24

Altså ikke bare et enkelt plagg, men total fornying, kan det komme et bedre tilbud? Neppe!

Har du hørt det før? Å, nå skal det bli godt å komme tilbake til det vanlige. Komme tilbake i tralten. Komme inn i dagsrytmen. Klart du har det. Nå når vi er i slutten på januar og nyttårsforsettene holder på å blekne, julelysene har gått over til vinterbelysning og vi nesten har glemt de tingene vi skulle slutte med, da nærmer vi oss normalen. Du kan bare innrømme det, vi trives best når vi har oversikt og vet hva som skjer eller skal skje.

Husker du pandemien? Da vi ikke kunne gjøre de vanlig tingene? Da vi måtte tenke oss om, telle hvor mange vi kunne ha på besøk og huske både munnbind, avstand og håndvask? Da lengtet vi tilbake til det vanlige, det som var kjent og det vi kunne forutse på et vis.

Jeg har tenkt på dette; hva er det vanlige? Fordi pandemien varte så lenge ble både avstand, håndvask og et begrenset sosialt liv «normalen». Nå når vi er tilbake til den forrige «normalen», ja da må vi igjen venne oss til at vi kan være nærmere hverandre og være mer sosiale. Når omstendighetene forandrer seg, da så blir også normalen en annen. Det ser ut til at normalen er en foranderlig greie.

Det som ikke forandrer seg er Guds Ord og de råd og oppfordringer vi kan hente der. Se bare her:

Min sønn ta vare på mine ord, gjem budene mine hos deg! Hold fast på budene, så skal du leve, ta vare på min rettledning som din øyensten! Bind dem fast til fingrene, skriv dem på din hjertetavle! Si til Visdommen: «Du er min søster», kall innsikten for din nære slektning.

Ordspråkene 7;1-4

Midt i det foranderlige er det noe som står fast. Vi trenger det midt i alt.

I forrige uke leste jeg i avisen at parkavdelingen i Bergen kommune holdt på å ta ned juletrær, julepynt og en del belysning rundt omkring i byen. De tok ikke ned alt, men lot belysningen i trærne henge. Nå ble disse lysene ikke lenger kalt julebelysning, men vinterbelysning. Samme lys, nytt navn! Jeg ble ganske henrykt, for når Bergen kommune kan la lysene henge og bare skifte navn, ja, så går vel det bra her ute på Frekhaug og? Men er det egentlig så enkelt? Bare skifte navn sånn uten videre? Jeg har på følelsen at jeg prøver å lure meg selv, for en forandring krever noe mer enn bare et navneskifte, gjør det ikke? Lys er nå en ting, men hva med et indre skifte?

I Bibelen står det slik:

Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.

Esekiel 36;26-27

Her snakker vi bytte, dere! Det er ikke bare bytte av navn eller et kosmetisk skifte, men noe helt nytt som forandrer hele mennesket og som for meg i hvert fall skaper energi og glede. Hva med deg?

Jeg har tenkt på ordet rotfestet, hva vil det si å være det? Når jeg ser i synonymordboka finner jeg en hel rekke med positive synomymer slik som: bestandig, konstant, motstandsdyktig, stabil, urokket, uutryddelig. Mange av disse ordene tiltaler meg fordi de snakker om et liv som står seg i stormene livet kan bringe med seg. Samtidig er det noen synonymer som slett ikke er så oppløftende slik som: forstokket, inngrodd, tilvant og uforanderlig. Det er vel ikke så mange som gjerne ser på seg selv som forstokket? Innholdet av ord er viktige, hva vi assosierer dem med, er det positive og byggende eller er det ord som bryter ned og gnager på selvfølelsen?

Men ordet rotfestet har flere betydninger. Om vi ser på hva vil det si å bli rotefestet? Jeg tenker meg at det handler om tid. Det å vokse inn i noe, forandre seg og bli noe annet enn det man er nå. Vi som holder på med stiklinger vet at det er ulike metoder for at de skal rote seg. Noen skal rett i jorden, andre må stå i vann en stund slik at røttene kan få utvikle seg. Uansett metode så en tid en nødvendig faktor. Det handler om å være tålmodig, legge til rette for at resultatet kan bli best mulig. Selv da er det slett ikke alltid at jeg lykkes, men da gjelder det å sjekke, gjorde jeg det rette, var forutsetningene gode?

På samme måte er det med forholdet til Gud, det er en relasjon i utvikling og jeg trenger å minne meg på utgangspunktet, forutsetningene for at denne relasjonen skal bli bra og være i vekst.

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!

Kol. 2;6-7

Godt nytt år! Det er en begynnelse som ligger foran oss, det er «en forventning i lufta». En forventing om at noe fint skal skje, at det er noe godt i vente, at vi får lov til å kjenne på optimismen. Noen har tøffe ting i vente, noen har urolige tanker, noen kjenner på økonomiske byrder, men ved et årsskifte trenger vi å løfte blikket, søke etter det som kan fylle oss med takknemlighet og glede tross alle dystre utsikter. Du kan gjerne si at dette var da voldsomt til «gladtenkning», men om du leter, tror du ikke du vil finne en god del å glede deg over?

I flere år har jeg skrevet en «takknemlighetslogg». Hver morgen tenker jeg etter; hva hendte av gode ting i går som jeg virkelig kan være takknemlig for? Det behøver ikke være en stor ting, det er som oftest ikke det, men jeg kan ha hatt en fin prat med naboen eller det var sol ( eit storhende for oss på Vestlandet) eller at jeg faktisk gikk den turen, skrev den meldingen, gjorde det jeg hadde planlagt. Om du leter vil du finne noe.. Ved årets begynnelse ser jeg tilbake på loggen og ser at alle disse små tingene faktisk var en strøm av gode ting jeg har fått oppleve.

Det var selvsagt ikke bare gode ting som har skjedde. Venner har fått alvorlige diagnoser, familiemedlemmer har hatt utfordringer og det har vært perioder hvor ting har rotet seg sammen for meg. Likevel, jeg velger hva jeg vil fokusere på midt i alt. Så akkurat nå vil jeg fokusere på begynnelser. En begynnelse på et nytt år, en begynnelse på en nye muligheter og nye begynnelser.

Han som sitter på tronen sa: «Se, jeg gjør alle ting nye». Og han la til: » Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»

Åp 21;5

Kanskje du og jeg nettopp skal gjøre det dette året? Skrive ned alle de nye, og alle de gode tingene som skjer med oss og for oss i 2023.

Godt nytt år!