I natt ble jeg liggende å tenke på et logistikkproblem. Hvordan skulle jeg få person A til sted B når person C burde komme seg til plass D på omtrent samme tidspunkt? Dessuten skulle begge personene tilbake til utgangspunktet på forskjellige tidspunkt og med bare en bil til disposisjon. Det ble mye snuing før jeg innså at dette er virkelig ikke en måte å tilbringe natten på, jeg burde sove. På det tidspunktet var jeg så våken at jeg ikke fikk sove . Jeg vet at da hjelper det ofte å be, for da sovner jeg. Jeg ber ikke om å få sove, men om alt mulig annet, for da er jeg helt sikker på å få sove. Denne gangen ba jeg om å få sove, det skjedde ikke umiddelbart, men i stedet begynte jeg å tenke på det med å få bønnesvar.

Vi ber ofte om konkrete ting. Vi ber for folk og relasjoner. Vi ber om hjelp til å løse det ene eller det andre som ligger foran oss. Vi får ikke alltid svar med en gang, men når svaret kommer er det alltid i rett tid. Selv om jeg kan synes at det drøyer noe voldsomt, så er tidpunktet for svaret alltid bedre enn det jeg kunne forestille meg. Altså, en optimal logistikk! En dame jeg ble kjent med for mange år siden sa, : «Jeg har etterhvert lært meg å be: Herre, gi meg svar, men i din tid, ikke i min tid og la meg holde ut mens jeg venter.» Jeg vet, dette er ikke lett, men det gjelder å holde ut.

Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.

2. Pet;3:9

men så har vi noen nødsitusjoner hvor det eneste som ser ut til å nytte er å gjøre som David:

Men jeg er hjelpeløs og fattig. Skynd deg Gud! Du er min hjelp, du berger meg. Herre drøy ikke lenger!

Salme 70;6